Nerve-systemet (fyldig presentasjon)

De aller fleste er av og til engstelige.
Mange opplever også angst-anfall.
Samtidig med stor frykt har de da noe av dette:

• hjertebank
• svetting
• svimmelhet
• varmefølelse eller kuldefølelse
• skjelving
• rask pust
• følelsen av å ville kaste opp eller besvime

Dette er veldig plagsomt.
Ofte forstår de ikke hva det er,
første gangen de får det.
Andre går med slike plager,
men de kommer ikke som anfall.
Mange som har angst, har også depresjon.
Da er føler de seg veldig ulykkelige. 

Er det farlig?
Nei, men angstanfall kan være skremmende.

Går det over av seg selv?
Angsten kan gå over
eller du kan lære å leve bedre med den.

Hva du kan gjøre selv:

• Prøve å finne ut om noe bestemt
  gir deg angst-anfall,
  som bestemte situasjoner, steder,
  personer eller synet av en ting eller et dyr.
• Hvis plagene ikke er så store,
  prøve å utsette deg gradvis for det
  som gir deg angst
  og se om du tåler det.
  Øke belastningen etter hvert.

Hva du kan trenge hjelp til:

• at noen er sammen med deg
  når du har angst-anfall og prøve å roe deg
• at noen er sammen med deg
  når du utsetter deg for som gir deg angst,
  for å prøve å tåle det

Når bør du ha kontakt med lege?

• når angsten er et stort problem for deg
  og hemmer deg i daglige aktiviteter

Autisme oppdages vanligvis
i løpet av de første leveårene.
Mange med utviklingshemning har autisme.
De har ofte problemer med:

• å være sammen med andre
• å forstå og selv å bruke kroppsspråk.
  Kroppsspråk er øyekontakt, blikk-vekslinger,
  ansiktsuttrykk, bevegelser og kroppsholdning
  som viser hva du mener.
• å forstå andres følelser,
  sinnsstemning og hva de mener
• å forklare egne følelser og
  hva de er opptatt av, for andre
• å takle selv små forandringer av planer

De gjør ofte spesielle ting om og om igjen.
Andre må gjerne tilpasse seg den
som har autisme.
De kan også ha språkvansker.
Ofte har de spesielle interesser
som de er svært opptatte av.

Er det farlig?

Nei, men det kan være problematisk.

Går det over av seg selv?

Nei

Hva du kan gjøre selv:

• følge opplegg for å bli
  mest mulig selvstendig og
  leve mest mulig normalt

Hva du kan trenge hjelp til:

Hjelpebehovet er varierende.
Mange trenger mye hjelp i det daglige.

Når bør du ha kontakt med lege?

Det er viktig å utrede autisme.
Det er også viktig ad den som har autisme,
blir fulsgt opp av leger og
andre fagpersoner
som vet mye om diagnosen.

Det å føle seg litt nedfor
er ikke det samme som å være deprimert.
Plagene ved depresjon er:

• tristhet det meste av tiden
• nedsatt interesse for ting
  du vanligvis liker

Dette vil påvirke hverdagen din
over lengre tid (uker eller måneder).

Ved en depresjon har du tillegg
hver dag de siste 2 ukene hatt
mange av disse plagene:

• søvnproblemer
  (sovet for lite eller for mye)
• manglende matlyst
  eller økt appetitt, muligens vekttap
• lite energi (blir lett trøtt
  og føler deg stadig sliten)
• følt at du ikke er like god som andre
• skyldfølelse uten at
  du egentlig har grunn til det
• følt deg veldig rastløs
  eller urolig eller følt at alt går sakte
• vansker med å tenke og
  konsentrere deg
• selvmordstanker

Er det farlig?
En depresjon er så alvorlig
at den absolutt bør bli behandlet.

Går det over av seg selv?
Med behandling går en depresjon
mye raskere over
enn uten behandling.
Det kan likevel ta flere måneder,
kanskje over et halvt år.

Hva du kan gjøre selv:

• følge behandlings-opplegget
• prøve å spise og drikke normalt
• være i fysisk aktivitet (bevegelse).
  Lett trening kan bedre humøret.
• holde kontakten med venner og familie
• hvis du får medisiner,
  ha tålmodighet.
  Det kan ta flere uker
  før medisinene virker godt.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å ta kontakt med legen
  når du har plager som listet opp over
• å opprettholde dagliglivets rutiner
• å passe på at du spiser nok
  og får sunn og god mat
• at du har kontakt
  med venner og familie
• å bidra til at du er fysisk aktiv

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du har plager
  som de som er listet opp over
• hvis du får selvmordstanker
  etter å ha startet opp behandling
  med tabletter.
  Selvmordstanker kan være
  en slags bivirkning av behandlingen.

Mange husker dårligere når de blir eldre.
Da blir det vanskeligere å huske
for eksempel navn på personer og passord
eller hvor de la telefonen eller nøklene.

Følgende kan gi dårligere hukommelse:

• depresjon
• enkelte angstlidelser
• mangel på søvn og hvile
• noen medisiner
• demens (en sykdom som gir dårlig hukommelse)

Er det farlig?
Det er spørs hva du glemmer.
Vanligvis er det ikke farlig å glemme noe.
Men hvis du for eksempel glemmer
å slukke et stearinlys,
kan det i verste fall forårsake brann.     

Går det over av seg selv?
Hvis dårlig hukommelse skyldes
en annen sykdom enn demens
eller mangel på søvn eller hvile,
kan det bli bedre.
Ellers pleier ikke dårlig hukommelse
å gå over av seg selv.

Hva du kan gjøre selv:

• lage huskelister og bruke gule lapper
  for å huske det som er viktig
• bruke alarmer,
  påminnelses-systemer
  og andre hjelpemidler
• spise sunt og bevege deg mye

Hva du kan trenge hjelp til:

• det som står under
  hva du kan gjøre selv

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du mener at
  hukommelsen din har blitt dårligere

Det fins mange former for epilepsi.
Epilepsi gir anfall fordi hjernes funksjon
er forbigående forstyrret.

Epilepsianfall inndeles i 2 hovedgrupper:

1) Generaliserte anfall kan først gjøre
at personen blir stiv og så får krampeanfall
i hele kroppen.
Hos andre gir det kun anfall med tilstivning,
fall-anfall, generaliserte rykninger,
rykninger i noen muskelgrupper eller
anfall hvor det blir umulig å få kontakt
med den som har anfallet. Ved generaliserte anfall er som regel bevisstheten nedsatt.

2) Fokale anfall er forskjellig fra person til person.
Anfallene til den enkelte er derimot
ganske like fra gang til gang.
Anfall kan hos noen gi redusert bevissthet.
Fokale anfall kan utvikle seg
til generaliserte krampeanfall.
Noen får en rar følelse
i en arm eller et bein,
stivhet eller rykninger,
rar smak, rar lukt eller et sug i magen,
angst eller frykt, grimaser, smatting,
tygging, vandring, eller
dreining av øynene eller hodet.
Anfallene er ofte kortvarige.

Er det farlig?

De fleste epilepsi-anfall er ikke farlige.
Store og langvarige krampeanfall
kan være svært farlige.
Anfall, hvor man mister all muskelkraft,
kan også være farlig.

Går det over av seg selv?

Vanligvis går anfallene over av seg selv.
Ved alvorlige anfall
må pasienten få behandling.
Ved riktig daglig behandling med medisiner
kan anfallene bli mindre alvorlige,
komme sjeldnere eller bli helt borte.

Hva du kan gjøre selv:

• leve regelmessig
• unngå tilstander som kan utløse anfall.
  Det er for eksempel:

• søvnmangel
• tretthet
• stress
• lange fasteperioder
• for mye alkohol
• noen må unngå flimrende lys,
  for eksempel på diskotek
• passe på å ta medisiner
  mot epilepsi på de riktige tidspunktene

Hva du kan trenge hjelp til:

• å filme et av epilepsi-anfallene
  hvis legene er i tvil om
  hva slags epilepsi du har.
• Da blir det lettere for legene
  å finne ut av dette og å gi deg
  den beste medisinen.
• å få tatt epilepsi-medisinene
  dine til riktig tid hver dag
• å gå tilbake til legen
  hvis medisiner ikke hjelper godt nok
• å gi deg medisin ved
  akutte (plutselige) alvorlige anfall
• ved et generelt epileptisk anfall:
• å beskytte pasientens hode mot støt
• å fjerne skarpe eller spisse gjenstander
• å være rolig
• å legge personen i stabilt sideleie
  når anfallet gir seg 
• å ringe 113 ved akutte (plutselige)
  alvorlige anfall

Når bør du ha kontakt med lege?

• Epilepsi måbli undersøkt og
  behandlet av leger.
  Fastlegen kan henvise til spesialist.
  Å finne ut hvilken epilepsitype det er,
  er viktig for best mulig behandling.
• Kanskje er det nødvendig å prøve
  forskjellige behandlinger
  for å finne den beste.

Migrene er sterk hodepine,
ofte bare på den ene siden.
Den varer mellom 4 timer og 3 døgn.
Mange har også:

• kvalme og brekninger
• nakkestivhet
• lysskyhet
• følelsen av at lyder er ubehagelige

Smertene blir verre ved fysisk anstrengelse.
Migrene er vanligst hos kvinner.

Dette kan gi migreneanfall:

• stress
• søvnmangel
• hormonforandringer, som ved menstruasjon
• noen typer mat og drikke
  som ost, appelsiner, sjokolade,
  rødvin, annen drikke med alkohol
• sterke sanseinntrykk

Noen opplever uklare plager
1 til 2 dager før hodepinen.
Det kan være forandret syn eller hørsel,
appetitt, tørste-følelse
eller ha varierende humør eller
lyst til å gjøre ting.

Noen får såkalt aura
rett før et migreneanfall.
Det kan være:

• synsforstyrrelser, spesielt flimrende
  lysglimt eller nedsatt eller
  unormalt syn.
  Det er vanligst.
• opplevelse av å høre rare lyder
  eller kjenne lukter som egentlig ikke er der
• prikking i hendene
• svimmelhet og ustøhet
• sjeldent: lammelser,
  talevansker eller forvirring

Mange har forskjellige plager
etter hverandre.

Etter hodepinen føler noen seg utslitte.
Mange vil helst sove.
De kan ha muskelverk.
Noen føler at de er fulle av energi.
Dette kan vare fra noen timer til noen dager.

Er det farlig?
Nei, ikke hvis anfallene er omtrent like hver gang

Går det over av seg selv?
Du kan bli bedre i forbindelse med graviditet
eller at du slutter å ha menstruasjon,
vanligvis rundt 50 års-alderen.

Hva du kan gjøre selv:

• unngå det du vet
  av erfaring kan utløse anfall
• være i et mørkt, litt kjølig
  og stille rom under anfallet
• ta paracetamol eller migrene-medisin,
  så snart du merker et anfall

Hva du kan trenge hjelp til:

• å vurdere hvor mye smertestillende medisin
  du skal ta.
  Det er viktig å ikke ta medisin mot migrene
  mer enn 8 til 10 ganger i måneden.

Når må du ha kontakt med lege?

• når du syns at du trenger annen medisin
  enn paracetamol ved migrene-anfall
• hvis du har migrene-anfall veldig ofte.
  Da kan det hende legen vil gi deg
  medisin så du skal få færre
  og mildere anfall.
• hvis migrene-medisin
  du tidligere har fått av legen,
  ikke virker bra nok

Hun har trent i dag og sover derfor godt.

Mange har problemer med å sovne,
våkner mange ganger i løpet av natten
eller våkner for tidlig om morgenen
til å føle seg uthvilt.

Årsaker kan være:

• nesetetthet
• sykdom som gir smerter
• engstelse
• andre sykdommer
• noen medisiner
• bråk som du hører når du skal sove
• ukjent årsak

Er det farlig?
Nei vanligvis ikke,
men det kan være plagsomt.

Går det over av seg selv?
Det kan hende,
eller i alle fall
at det blir bedre i perioder.

Hva du kan gjøre selv:

• legge deg og stå opp
  til samme tid hver dag,
  også i helgene
• ikke sov på dagtid
• beveg deg mye på dagtid,
  gjerne i form av mosjon og trening
• ha faste rutiner for
  hva du gjør før du legger deg
• se om det hjelper å droppe
  kaffe, te og cola
  på ettermiddagen og kvelden
• redusere bråk rundt deg
  eller bruke ørepropper
• Hvis du ligger 15-20 minutter
  uten å få sove, stå opp.
  Gjør noe hyggelig en kort periode
  før du legger deg igjen.

Hva du kan trenge hjelp til:

• prøve å finne ut
  hvorfor du har søvnvansker

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du snorker mye
• hvis du stadig er trett på dagtid
• hvis du stadig er trist eller engstelig