Mage – tarm (fyldig presentasjon)

Cøliaki er overfølsomhet overfor gluten.
Gluten fins i hvete, rug, bygg og spelt.
Gluten i maten fører til en reaksjon i tarmen.
Dermed får tarmen problemer med
å suge opp næringsstoffer i maten.

Ubehandlet cøliaki kan gi:

• nedgang i vekt
• diaré
• forstoppelse og mye luft i magen

• kronisk (varig) mangel på jern
  og vitaminer
• tretthet
• uforklarlige magesmerter

Er det farlig?
Nei, ikke så farlig,
men litt gluten i maten kan gi store plager.

Går det over av seg selv?
Nei

Hva du kan gjøre selv:

• unngå mat med gluten
• informere andre om
  at du ikke tåler gluten

Hva du kan trenge hjelp til:

• å finne ut hvilken mat
  som er uten gluten
• å lage mat uten gluten
• å informere andre om
  at du ikke må få mat med gluten

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du eller en støtteperson
  får mistanke om at du kan ha cøliaki

Diaré er løs, ofte veldig tynn avføring (bæsj)
som kommer ofte.
Ofte skyldes det en bakterie- eller virusinfeksjon.

Smitte-stoffene kan komme fra vann
eller mat som er forurenset med smitte-stoffer
eller fra en annen person med diaré.  

Samtidig oppkast, magesmerter og tørste er vanlig.
Urinen kan bli veldig mørk.

Du kan bli sliten og søvnig på grunn av væske-tapet.
Det er ganske vanlig med diaré
ved reiser i utlandet,
i alle fall til land som er langt fra Norge.
Slik diaré kalles turist-diaré.

Er det farlig?
Vanligvis ikke ved kortvarig diaré.
Ved kraftig diaré kan væske-tapet være veldig farlig.
Diaré kan spesielt være farlig for små barn,
syke og eldre mennesker.

Går det over av seg selv?
Vanligvis går det over etter noen dager.

Hva du kan gjøre selv:
For å forebygge:
Vaske hendene etter do-besøk og før du spiser.
Ved fare for turist-diaré,
la være å spise eller drikke:

• isterninger og vann fra springen
• salater og rå mat
• kalde dressinger og sauser
• mat fra buffeter og fra gateselgere

Når du har fått diaré:

• få i deg nok væske.
  Drikk lite og ofte.
  Rent vann er best,
  helst blandet med litt sukker og salt.
  På apoteket kan du kjøpe tilsetning med sukker og salt
  som du kan blande i vannet.
• unngå kaffe, te og cola
  da det kan forverre diaréen
• bruke pro-biotika ved turist-diaré.
  Det er for eksempel surmelk og yoghurt.
  Du kan også kjøpe tabletter med pro-biotika
  på apoteket.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å vurdere om du må ha kontakt med legen
• å kjøpe pro-biotika
• å vurdere om du må prøve Loperamin ved sterk diare.
  Det er reseptfritt.
  Det kan forkorte sykdommen noe.

Når bør du ha kontakt med lege?

• ved så kraftig diaré
  at du ikke klarer å få i deg nok mat og drikke
• ved feber og dårlig allmenn-tilstand
• ved blod i avføringen
• hvis diaréen ikke gir seg i løpet av en uke
• hvis du er nylig skrevet ut fra sykehus

Forstoppelse heter også treg mage.
Når du har det, går du sjeldnere
på toalettet for å bæsje.

Kanskje er det også vanskelig å få ut avføringen.
Og avføringen kan være hard og
smertefull å få ut.
Kanskje får du ikke tømt deg ordentlig ved do-besøk.

Forstoppelse kan gi magesmerter
og oppblåst mage med mye luft i tarmen.

Forstoppelse kan skyldes:

• en medfødt tendens til treg avføring
• at du får i deg lite fiber i maten
• at du drikker for lite
• at du mosjonerer for lite
• at du er på reise eller på ferie
• av og til en alvorlig sykdom
• av og til en medisin.
  Da er den en bivirkning av medisinen.

Er det farlig?
Som regel ikke, men av og til kan det skyldes en alvorlig sykdom.

Går det over av seg selv?

Forstoppelsen går vanligvis over etter noen dager,
men du må hjelpe til med det du kan gjøre selv.

Hva du kan gjøre selv:

• spise svisker når du har forstoppelse.
  Svisker er like effektive som mange avførings-midler.
• mosjonere daglig
• starte dagen med et stort glass vann, også ellers drikke mye
• heller bruke surmelk og yoghurt enn søt melk
• passe på å gå på toalettet når du føler avførings-trang

Det er også nyttig å spise mat med mye fiber,
for eksempel: 

• grønnsaker
• frisk eller tørket frukt
• nøtter
• grovt bød og grovt knekkebrød
• fullkorns-produkter som fullkorns-ris,
  fullkorns-spagetti, fullkorns-pasta

Hva du kan trenge hjelp til:

• å kjøpe inn og å lage mat
  med mye fiber
• å bli oppmuntret til mye fysisk aktivitet
  som mosjon og trening
• å kjøpe inn et avføringsmiddel uten resept
• å vurdere når du må ha kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis forstoppelsen oppstår plutselig
  og du ikke er på ferie
• hvis forstoppelsen varer i mer enn 2 uker
• hvis du blør fra endetarmen.
  Vanligvis skyldes det hemorroider.
  Det er utposninger av blodårer i endetarmen.
  Men noen ganger kan det skyldes
  en mer alvorlig tilstand.
• hvis du plutselig går ned i vekt
• hvis du har en følelse av
  at noe blokkerer eller hindrer avføringen
• hvis en del av endetarmen vrenges
  ut av endetarmsåpningen (endetarms-prolaps)
• hvis avføringen stadig ser tynnere (smalere) ut
  enn normalt
• hvis du er over 50 år gammel

Mange har sure oppstøt, halsbrann
(også kalt brystbrann).
De kan ha sviende smerter øverst i magen.
Noen har en brennende følelse bak brystbenet.
Det skyldes av magesyre (syre fra magesekken)
som kommer opp i spiserøret.

Årsaken kan være en slapp lukke-mekanisme
mellom spiserøret og magesekken.

Hos noen er magesyren enda surere enn vanlig.

Av og til kommer magesyren helt opp i munnen
og gir en sur smak.
Magesyren kan også gi hoste og sår hals.

Er det farlig?
Det er sjelden farlig.

Går det over av seg selv?
Ja, hvis plagene er lette,
går det ofte over av seg selv.

Hva du kan gjøre selv:

• spise og drikke minst mulig sterk mat,
  fet mat, alkohol, kaffe og tobakk
• hvis du er tykk, gå ned i vekt
• ikke spise rett før sengetid
• bøye deg minst mulig framover
• bruke reseptfrie syre-nøytraliserende midler

Hva du kan trenge hjelp til:

• å få kjøpt syre-nøytraliserende midler
  på apoteket og å bruke dem riktig

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis plagene dine er store
  eller bekymrer deg på annen måte
• veldig raskt hvis du får svart avføring
  eller oppkast av blod
• hvis du føler at maten setter seg fast
  i halsen når du svelger
• hvis du går ufrivillig ned i vekt
• hvis du føler deg trøtt uten grunn
  og har halsbrann og sure oppstøt

Matforgiftning gir kvalme, oppkast, magesmerter,
diaré og noen ganger feber.
Det skyldes at mat eller drikke inneholder noe skadelig.
Det er oftest skadelige mikro-organismer
eller giftstoffer som mikroorganismer har laget.
Mikroorganismene kan være:

• bakterier
• virus
• parasitter (veldig små skadelige dyr)

Det skadelige har vanligvis kommet inn i mat
eller drikke mens det ble laget
eller under oppbevaringen.

Ofte starter plagene få timer etter
at du har spist eller drukket
av den dårlige maten eller drikken.
Det kan også komme etter flere døgn.

Det er vanlig at andre som har spist
det samme måltidet, har liknende plager.
Matforgiftning er ikke smittsomt.

Er det farlig?
Vanligvis ikke, i alle fall i Norge.
Det kan være farlig for små barn
og gamle mennesker.

Går det over av seg selv?
Vanligvis går sykdommen over i løpet av 12-24 timer.

Hva du kan gjøre selv:

• Drikke mye vann eller saft mens du er syk.
  
  For å hindre sykdommen:
• Ikke spis eller drikk noe etter utløpsdato.
  Utløpsdato og best-før-dato er ikke det samme.
• Hold varm mat ordentlig varm inntil servering.
• Plasser eventuell restemat i kjøleskapet
  rett etter måltidet.
• Gjennom-stek mat som kylling, svinekjøtt og fisk.
  Gjennom-stekt kjøtt har en jevn farge
  når du skjærer gjennom det.
• Gjør skjære-fjølen godt ren etter
  at du har brukt den til fersk kylling,
  kjøtt eller fisk.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å tørke opp oppkast og rengjøre toalettet
• å vurdere om du bør kontakte lege

For å hindre at du får sykdommen:

• Pass på at maten din er gjennomstekt.
• Sjekk at kjøleskapet ditt er kaldt nok,
  det vil si under 6 grader.

Når bør du ha kontakt med lege?

• ved oppkast og veldig mye og tynn diaré
• ved redusert allmenntilstand og sløvhet
• ved svelgeproblemer eller taleproblemer
• ved sykdom i mer enn 3 dager
• ved blodig oppkast eller blod i avføringen

Omgangssyke er en smittsom mage- og tarmsykdom.
Vanligvis skyldes det en virus-infeksjon i tarmen.

Sykdommen bryter ut ½ til 2 døgn etter at du er smittet.
Det gir ofte først kvalme og oppkast og så diaré (løs mage).

Du kan også ha magesmerter, feber,
muskel-smerter og ledd-smerter og hodepine.
Du kan smitte andre så lenge du kaster opp
og har diaré og i 2 døgn etterpå.

Er det farlig?
Vanligvis ikke, bortsett fra hos små barn.
For noen med spesielle sykdommer
kan det være farlig.

Går det over av seg selv?
Ja, i løpet av noen dager.
Diaréen kan vare i inntil 1 uke.

Hva du kan gjøre selv:

For å unngå sykdommen:

• vaske hendene grundig med såpe og vann
  (ikke sprit) før måltider og før matlaging
• ha en god hygiene på kjøkkenet
• ikke være sammen med folk som har sykdommen

Når du har fått sykdommen:

• ikke spise så lenge du kaster opp
• drikke lite og ofte etter hvert.
  Det du drikker, skal ikke ha høyt sukkerinnhold.
  En blanding med halvparten eplemost
  og halvparten Farris er bra.
  Farris inneholder salter
  som kroppen trenger når du kaster opp.

For å unngå å smitte andre:

• vaske hendene grundig etter toalettbesøk
• bruke eget håndkle eller engangs-håndkle
• kaste opp i oppkastpose hvis du har det

Hva du kan trenge hjelp til:

• å tørke opp oppkast og rengjøre toalettet
• å skaffe deg Farris og eplemost
• å vurdere om du må kontakte lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du har sterke magesmerter,
  høy feber eller blod i oppkast eller avføring
• ved nedsatt almenntilstand med muskelverk,
  slapphet, svimmelhet og svette
• hvis du har tegn på uttørring,
  som lite og mørk urin, munntørrhet og er tørst
• hvis du har langvarig diaré og oppkast