Hud (fyldig presentasjon)

Det er mye du kan brenne deg på,
for eksempel:

• ild eller flamme
• kokeplate eller kokesone på platetopp
• kokende vann eller varm olje
• strøm
• kjemikalier

Den letteste brannskaden
gir deg bare rød hud.
Hvis skaden er litt dypere,
får du en blemme.
Den løsner etter hvert
og gir deg et sår.

Er det farlig?
Små brannsår er ikke farlige.
En stor brannskade,
som dekker store deler av kroppen,
er farlig.  

Går det over av seg selv?
Brannskader gror.
Hvis brannskaden bare sitter
i den ytterste delen av hud,
kan huden bli helt bra igjen.
Hvis brannskaden er dypere,
kan det bli arr.

Noen brannskader er store og dype.
Da kan det bli aktuelt
å flytte hud
til det skadede stede
fra et annet sted i kroppen.

Hva du kan gjøre selv:

• avkjøle det skadede stedet
  med vann i 20 minutter.
  Lunkent rennende vann er aller best.
• Ikke bruke is.
• sette på plaster eller bandasje,
  hvis det dannes blemme(r) eller sår.
  Det må være laget sånn
  at det ikke fester seg i såret.
• bruke smertestillende tabletter
  eller salve, som Xylocain 5%
• ved blemmer: ikke stikke hull på dem

Hva du kan trenge hjelp til:

• å avkjøle det skadede stedet
• å behandle såret
• å sjekke om det blir infeksjon
  (bakterier som gir puss) i såret.
  Da får du gjerne mer smerter,
  rødhet, hevelse, fuktighet i såret
  og muligens feber
• å vurdere om du bør
  ha kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• når skaden er større
  enn håndflaten din
• hvis klær sitter fast i såret
• hvis brannskaden gir store blemmer
  eller ødelagt hud
• når skaden virker verre etter et døgn

• hvis du får sår i ansiktet,
  i lysken, inni hånden,
  over et stort ledd,
  i skrittet eller på tissen
• hvis skaden skyldes strøm,
  syre, base, olje eller kokende fett
• hvis det blir infeksjon i såret

Eksem er en vanlig plage.
Det fins ulike typer eksem.
Ved eksem har huden kløende utslett,
ofte som små røde opphøyde prikker
eller blærer.
Huden kan bli fortykket
med knuter og sår.
Et eksem kan være oppstå plutselig (akutt)
eller være varig (kronisk).

Er det farlig?
Nei, men det kan være plagsomt.

Går det over av seg selv?
Akutt eksem kan skyldes
noe du ikke tåler.
Det blir bedre når du
ikke utsetter deg for det
du har reagert på.
Kronisk eksem er ofte
en vedvarende plage.
Det blir bedre i perioder,
særlig om sommeren.
Noen har imidlertid soleksem
og tåler ikke sol på huden.
Soleksem går vanligvis over
innen en uke.

Hva du kan gjøre selv:

• prøve å ikke klø på eksemet
• sole huden med eksemet
  litt om sommeren
  (gjelder ikke soleksem)
• holde deg unna sola,
  hvis du har soleksem
• unngå mat, legemidler,
  ting mot huden eller klær
  som kan gi deg eksemet
• smøre deg med
  parfyme-fri fuktighetskrem,
  hvis huden er tørr
• bade i saltvann om sommeren
  følge eventuelle andre råd
  du måtte få av legen

Hva du kan trenge hjelp til:

• smøre huden med fuktighetskrem,
  hvis du har tørr hud
• smøre huden med legemidler
  som legen din har bestemt

Når bør du ha kontakt med lege?

• når eksemet er plagsomt,
  og du trenger bedre behandling av det

Når neglen på en tå gror inn
i huden ved siden av neglen,
har du en inngrodd tånegl.
Det skjer oftest med stortåa.

Dette vil kunne gi plager som:

• smerter
• hevelse
• rød hud
• betennelse der neglen skjærer seg
  inn i huden.
  Betennelsen kan gi puss ved kanten av neglen.

Ofte kan riktig stell av foten og
riktig klipp av neglen være god nok behandling.

Gutter i puberteten får lett en inngrodd tånegl.
Eldre mennesker med hovne bein
får også lett en inngrodd tånegl.
Hos noen kommer problemet tilbake igjen og igjen.

Dette kan bidra til at plagen oppstår:

• feil klipping av neglene
• for trange sko
• skader mot foten

Er det farlig?
Som regel ikke.
Men noen ganger er det fare for en alvorlig infeksjon.  

Går det over av seg selv?
En inngrodd tånegl må bli behandlet.   

Hva du kan gjøre selv:

For å hindre at du får inngrodd tånegl og
for å hindre at en inngrodd tånegl gir infeksjon:

• klippe neglene på tærne rett over,
  ikke i en stor bue sånn at
  neglene blir veldig korte på sidene
• ikke klippe neglene for korte
• vaske føttene minst 1 gang daglig
• holde føttene tørre
• bruke romslige sokker og fottøy
  som ikke strammer.
  Det er fint med luftig fottøy.

Hvis huden har begynt å bli irritert eller
har fått en begynnende infeksjon:

• ta daglig fotbad på minst 5 til 10 minutter,
  helst 3 ganger daglig i 1 til 2 uker.
  Bruk rent vann med kroppstemperatur
  eller litt lavere (32-37 °C).
  Du kan tilsette vannet grønnsåpe eller Lactacyd.  

Hva du kan trenge hjelp til:

• å klippe neglene riktig
• å lage i stand fotbadene
• å vurdere om du må ha kontakt med lege
• å vurdere om du må ha kontakt med fotterapeut
  Dette gjelder særlig hvis du stadig
  får en inngrodd tånegl.

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis fotbad ikke hjelper,
  og det er tydelig tegn til infeksjon.
  Tegn på infeksjon er at stedet er vondt,
  rødt, hovent eventuelt har gult puss.
• hvis du får feber og har en inngrodd tånegl
  med infeksjon.
  Da kan du ha fått en alvorlig infeksjon.

Insektstikk kan klø mye.

Insekter som mygg, klegg, veps,
bier og humler kan stikke deg.
Klegg, knott, maur, lopper, veggdyr
og flått kan bite.

Huden som er angrepet, kan klø,
hovne opp og bli rød.

Stikk fra veps, bier og
humler er vondt.
Noen få er allergiske
for stikk fra veps og bier.
Ved slike stikk kan personen få
en alvorlig reaksjon,
et allergisk sjokk.
Da kan hun eller han bli forvirret,
urolig, engstelig, blek,
få kvalme og brekninger,
pustebesvær, besvime
og eventuelt kramper.

Er det farlig?
Insektstikk er vanligvis ikke farlig.
Selv om stikkstedet hovner mye opp,
er du sannsynligvis ikke allergisk
for insektstikk.
Stikk i munnen, på tungen
og i svelget kan være farlig
fordi det kan gi pustebesvær.
For dem som er allergiske
for spesielle insekter,
er det farlig å bli stukket
av slike insekter.

Går det over av seg selv?
Ja, vanligvis går den røde hovne huden
bort i løpet av 1 til 3 dager.

Hva du kan gjøre selv:

• prøve å ikke klø på stikket
• avkjøle stikket med en isbit,
  rennende vann eller en våt klut
• bruke Eurax-krem eller
  Xylocain-salve
• Hvis du tidligere har hatt
  en alvorlig allergisk reaksjon
  på stikk: alltid ha med
  en penn eller sprøyte med
  adrenalin når du er ute
  i sommer-halvåret.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å få tak i et kløestillende
  eller lokalbedøvende middel
• hvis brodden til en bie sitter igjen,
  å fjerne brodden med pinsett
  med én gang
• å vurdere om noe
  som sitter fast i huden,
  kan være en flått,
  og fjerne den
• hvis stikk i munnen,
  å få en isbit å suge på
  eller kaldt vann å ta slurker av
• ringe 113 ved stikk i munnen
  eller svelget eller
  hvis du er allergisk for insektstikk
• sette sprøyten med adrenalin,
  hvis du er allergisk
  og har fått et stikk fra aktuelt insekt

Når bør du ha kontakt med lege?

• ved stikk av bie eller veps i munnen,
  på tungen eller i svelget
• ved stikk i øyet
• ved mange stikk samtidig
• hvis du føler deg generelt dårlig
  etter et insektstikk

Ved kontakt-allergi reagerer kroppen
på enkelte ting som kommer i kontakt
med hud eller slimhinner.
Du har blant annet slimhinne i munnen.
Det kan for eksempel være metaller
som nikkel og krom,
for eksempel i ørepynt og smykker.
Det kan være tilsetnings-stoffer
i plast eller gummi eller
parfyme-tilsetninger i sminke.

Huden i nærheten av stedet med kontakt
blir rød og tørr, klør og flasser.
I starten kan du se små blærer.
Når det går hull på blærene,
kan det komme ut væske
der blæren har vært.
Og så blir det skorpe der.

Er det farlig?
Kontakt-allergi er vanligvis ikke farlig.
Når en person har en veldig sterk allergi,
kan utslettet også komme
på andre steder av kroppen.
Lateks-allergi kan være farlig.
Lateks likner på gummi.
Det kan gi allergisk sjokk,
hvis en person med slik allergi
blir undersøkt med lateks-hansker.

Går det over av seg selv?
Ja.
Når stoffet som git allergi blir fjernet,
vil huden bli normal igjen.

Hva du kan gjøre selv:

• prøve å ikke klø deg
• unngå det som gir deg allergi
• eventuelt bruke krem
  eller salve mot allergi

Hva du kan trenge hjelp til:

• ved lateks-allergi:
  si fra at tannleger og leger
  ikke må bruke hansker med lateks
  når de undersøker
  eller behandler deg
• kjøpe kortison-krem uten resept

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du trenger behandling
  eller bedre behandling for allergien din
• når det er nødvendig
  å finne ut hva du reagerer på

Kviser.

Mange er plaget av kviser,
spesielt i ungdomsårene.

Er det farlig?
Nei

Går det over av seg selv?
Hver enkelt kvise tørker etter hvert inn.
Mange blir bedre med alderen.

Hva du kan gjøre selv:

• vask huden daglig med vann og
  hudrens for fet og uren hud.
  Spør på apoteket etter
  et middel for hudrens.
• vaske også huden etter treninger
  hvor du har svettet mye,
  med et hudrense-middel
• ikke klore på kviser eller
  klemme ut innholdet av dem

Hva du kan trenge hjelp til:

• å velge riktig middel
  for vask eller hudrens
• å vurdere om du bør be legen
  om et middel mot kviser

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du har så mye kviser
  at du syns er plagsomt

Det fins forskjellige typer munnsår.
herpes-virus er en vanlig årsak
til sår på og rundt leppene.
Viruset gir munnsår som ofte
kommer tilbake på samme sted
som det var sist.
Det heter også forkjølelsessår.
Det kan komme hvis du:

• har feber
• er ute i sterkt sollys
• er stresset
• har menstruasjon
• i en periode har fått
  lite søvn og hvile

Slike munnsår starter
med små blemmer som blir til sår.
Munnsår på grunn av herpes-virus er vondt.

Rød hud, sprekker og sår i munnvikene
er en annen type munnsår, en betennelse.
Den skal ha annerledes behandling
da den skyldes bakterier eller sopp.

Er det farlig?
Munnsår er ikke så farlig,
men det kan være vondt.
Du bør prøve å unngå
å smitte andre hvis du har herpes-virus.

Går det over av seg selv?
Munnsår som skyldes herpes-virus,
går gjerne over av seg selv
etter 7 til 10 dager.
Betennelse i munnvikene krever
vanligvis behandling.
Da blir det ofte bra.
Men det kommer også ofte igjen.

Hva du kan gjøre selv:

• hvis du vet at munnsårene dine
  skyldes herpes-virus:
  starte med en reseptfri krem
  mot herpes-virus så snart
  du merker at det begynner å prikke.
  Slike kremer kjøper du på apoteket.
• smøre kremen på munnsåret
  hver 2. til 4. time.
  Smør etter måltider og ikke før måltider.
• la være å kysse andre
  som ikke er plaget av herpes-munnsår,
  mens du har slike sår
• hvis du har betennelse i munnvikene:
  bruke den salven eller kremen
  legen din har bestemt

Hva du kan trenge hjelp til:

• å få tak i en krem for munnsår
  som skyldes herpes-virus,
  når herpes-virus er årsaken
• å minne deg om stadig smøring
  med kremen,
  også hjelpe deg å smøre
• ved betennelse i munnvikene:
  tørke munnvikene med q-tips
  og smøre på krem eller salve
  som legen har bestemt

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du er i tvil om
  hva slags munnsår du har,
  og trenger behandling

Psoriasis er en hudsykdom.
Den gir røde flassende områder i huden.
Huden blir også tykkere enn vanlig
i disse områdene.

Stress, infeksjoner, skader i huden
og noen medisiner kan gjøre
at sykdommen bryter ut.

Hudplagene kan gi kløe.
Av og til gir den sprekker i huden
som kan blø.
Hvor mange og store flekker
en person har, varier mye.

Neglene kan bli misfargede,
hullete og ruglete og delvis løsne.
Noen får også psoriasis-leddgikt,
særlig i de ytterste leddene
på fingre og tær.
Da er leddene hovne, ømme
og har nedsatt bevegelighet.

Sykdommen kan også
gi betennelser utenfor ledd.
Det kan være i:

• fingre og tær
• sener som fester muskler
  til knokler (skelettet)
• øyne
• tarm

Er det farlig?
Vanligvis ikke,
men sykdommen kan være plagsom.
Noen få får alvorlig leddgikt.

Går det over av seg selv?
Hudforandringene kan gå over
etter behandling med kremer, salver,
ultrafiolett lys eller annen behandling.
De kommer gjerne tilbake.
Psoriasis er en kronisk (varig) sykdom.  

Hva du gjøre selv:

• smøre deg med fuktighetskrem
• smøre deg med kremer
  og salver mot psoriasis

Hva du kan trenge hjelp til:

• smøre deg på angrepne hudområder

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du eller en hjelper
  har mistanke om at du har fått psoriasis
• hvis du har hovne, ømme ledd
  med nedsatt bevegelighet

Hvis du får sollys for lenge på huden,
blir du solbrent.

Noen blir lettere solbrente enn andre.
Solbrentheten viser seg vanligvis 4-6 timer etter
at du har solt deg
eller på annen måte vært ute i sola.

Da blir den brente huden rød,
gjør vondt og blir hoven.
Etter hvert kommer det i noen tilfeller blemmer.

En stor sol-forbrenning kan gi hodepine,
feber og slapphet.

Det er særlig lett å bli solbrent:

• når du begynner å få sol på huden
  om våren eller tidlig på sommeren
• når du er ved sjøen eller i båt
• når du er på fjellet

Er det farlig?
En enkelt sol-forbrenning som ikke er stor,
er ikke farlig.
Men hvis du ofte blir solbrent,
kan du lettere få ondartet (farlig) føflekk-kreft
enn andre.
En veldig stor sol-forbrenning kan være farlig.  

Går det over av seg selv?
Ja.
Den røde huden varer vanligvis i noen dager.
Så flasser huden i noen dager.
Hvis det er blemmer,
kan det ta lenger tid før du er helt bra.

Hva du kan gjøre selv:

For å unngå å bli solbrent:

• sole deg kort tid
  de første gangene du soler deg
• smøre deg med solkrem
  med minst faktor 30 for å unngå å bli solbrent
• bruke vannfast solkrem
  hvis du skal sole deg og bade om hverandre
• gjenta smøringen med solkrem
  minst hver 2. time hvis du soler deg

• ikke sole deg så lenge om gangen.
  Ta pauser fra solingen.
  Det er spesielt viktig mellom klokka 12 og 15.
• bruke klær, solbriller og caps eller solhatt
  når du er lenge ute i sola.
  Det kan for eksempel være når du går tur.

Hvis du er solbrent:

• ta en kald dusj eller et kaldt bad.
  Er det vanskelig,
  kan du bruke et kaldt omslag,
  for eksempel et vått håndkle.
• smøre på en kjølende oppløsning
  eller salve som du får kjøpt på apoteket.
  Gjøre dette flere ganger om dagen.
  Det kan for eksempel være aloe vera-lotion.
• ikke stikke hull på blemmer
• eventuelt bruke Xylocain 5% salve
  mot smerter på solbrente steder
• ikke utsette solbrente hudområder
  for sol igjen før solforbrenningen er borte

Hva du kan trenge hjelp til:

• å smøre deg med solkrem på ryggen
  og andre steder det er vanskelig å komme til.
  Det gjelder når du skal få sol på disse stedene.
• hvis du er solbrent og slapp,
  få deg ut av sola
• vurdere om du trenger et mildt
  smertestillende middel som Paracet eller Ibux
  og Xylocain 5% salve
• vurdere om du må ha kontakt med lege
• hjelpe deg med behandling av blemmer
  Hvis det går hull på blemmer,
  smøre sårsalve på kanten der blemmen har vært.
  Det kan for eksempel være med Brulidine.
  Dekke området i huden med steril gas.
• vurdere om du har en så ubehagelig forbrenning
  at du bør bruke en mild kortisonsalve

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du har store blemmer
  og nye smerter i de solbrente hud-områdene
• hvis du svært raskt får utslett, kløe eller feber

Såret blir renset.

De fleste får av og til sår.

Er det farlig?
Et lite sår er ikke farlig.
Men du kan få en sårinfeksjon.
Da blir såret hovent, rødt og vondt,
og du kan få puss.
Puss er noe gult som sitter i
eller tyter ut fra såret.

Går det over av seg selv?
Små sår gror vanligvis av seg selv.
I løpet av 1 uke er du oftest kvitt
sår på hodet og kroppen
og i løpet av 2 uker på hender og føtter.

Dype sår bør sys eller
behandles på annen måte av lege.
Hvis du får en sårinfeksjon,
gror såret dårlig uten
en bakterie-drepende krem.

Hva du kan gjøre selv?

• rense såret med rennende vann,
  saltvann, Pyricept eller Klorhexidin
• bruke bomullspads eller
  aller helst såkalt 'sterile tupfere' for å rense såret
• hvis såret er litt stort,
  vise det til en av dem som vanligvis hjelper deg
• sette et plaster på såret
• bruke en bakteriedrepende krem,
  hvis du ser ut til å begynne å få en sårinfeksjon.
  Det er for eksempel Bacimycin-salve,
  Pyricept-salve eller Brulidin-krem.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å rense såret
• å vurdere om du har fått en sårinfeksjon
• sette plaster eller bandasje på såret
• å skifte plaster eller bandasje på såret

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du blør mye, og såret virker dypt
• hvis såret ikke gror
• hvis du har fått en tydelig sårinfeksjon
• hvis såret skyldes et bitt
  av hund, katt eller annet dyr

Mange har tørr hud, spesielt om vinteren.
Tørr hud kan klø.
Ved tørr hud kjennes hudoverflaten tørr
og litt ruglete.
Huden kan flasse, bli rød,
og eventuelt få sprekker.

Er det farlig?
Nei

Går det over av seg selv?
Hos mange blir huden bedre om sommeren.

Hva du kan gjøre selv:

• smøre deg med fuktighetskrem
• hvis hendene er tørre,
  smøre dem med håndkrem, helst etter hver vask
• unngå lange bad og langvarig dusjing i varmt vann
• hvis du har tørr hud i ansiktet,
  bruke en fet kuldekrem ute i kaldt vær
• hvis du har sprukne hæler,
  smøre dem med en fet krem
  om kvelden av og til.
  Ha gjerne engangssokker på
  om natten etterpå.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å skaffe gode produkter for tørr hud
• å smøre deg med de anbefalte produktene

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du får dype sprekker som blør
• når du har både eksem (et rødt kløende utslett)
  og tørr hud

Utslett er røde hudforandringer.
Ofte er utslett røde flekker,
og ofte klør de.

Det er veldig mange årsaker til utslett.
Årsaker kan være:

• eksem, en sykdom i huden
• sol-eksem
• en sykdom du har fått
• en infeksjon
• at du reagerer allergisk på noe

Er det farlig?
De fleste utslett er ufarlige,
men mange kan være plagsomme.

Går det over av seg selv?
Det er avhengig av hva som har gitt utslettet.

Hva du kan gjøre selv:

• hvis du klør, prøve om
  et kløe-lindrende middel
  fra apoteket hjelper
• ikke klø på utslettet
  Da blir det verre og klør enda mer.
  Du kan få sår av kløingen.
• legge merke til
  om utslettet blir bedre eller verre
• bruke de kremene du måtte ha fått
  av legen for utslettet

Hva du kan trenge hjelp til:

• å vurdere om du bør ha kontakt
  med lege på grunn av utslettet
• å smøre utslettet med kremer
  som legen din har bestemt

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du har fått en ny type utslett
  som ikke vil forsvinne
• når utslettet er plagsomt

Vorter er knudrete små utvekster,
særlig på fingre og føtter.
Det er vanlig plage,
særlig blant barn.
Vorter er smittsomt. 

Er det farlig?
Nei, vanlige vorter er ikke farlig. 

Går det over av seg selv?
Ofte forsvinner vorter av seg selv.
Det kan ta lang tid, opptil flere år.

Hva du kan gjøre selv:

• vente måneder til år
  for å se om vorten forsvinner

Hva du kan trenge hjelp til:

• å bløtgjøre huden på hånden
  eller foten før vorte-fjerning.
  Det gjelder både vorte-fjerning hjemme
  og hos lege.
  Du skal plassere hånden eller foten
  i varmt grønnsåpe-vann i 10-15 minutter.
  Så kan du slipe den harde huden
  i vorten bort med en fil.
• å kjøpe et reseptfritt legemiddel
  for vorte-fjerning
• å bruke et reseptfritt legemiddel
  for vorte-fjerning

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du ønsker å bli kvitt vorten
  og reseptfrie legemidler ikke virker
• hvis du ønsker å bli kvitt vorten
  uten å prøve reseptfrie legemidler
• hvis det du tror er en vorte,
  stadig klør, blør, får skorpe,
  vokser eller endrer farge