Smerter (fyldig presentasjon)

Her fins informasjon om smerter.

Informasjonen er ment for hjelpere
eller hjelpere sammen med primærbrukeren.

Trykk på + for å åpne informasjonen.
Trykk på – for å lukke den igjen.

Med beinbrudd mer vi her
et brudd i en av kroppens knokler.
En knokkel er en av skjelettets deler.
Det kan for eksempel være brudd i:

  • en arm eller en hånd
  • et bein, en ankel eller en fot
  • et ribbein
  • en ryggvirvel
    (spesielt vanlig ved beinskjørhet)

Vanligvis har beinbruddet kommet av
en skade, en vridning eller
en langvarig belastning.
Et beinbrudd gjør ofte veldig vondt
når du prøver å bevege
den knokkelen som er brukket.
Det gjør også vondt når noen tar
eller banker lett på knokkelen.
Av og til ser du en feil-stilling i knokkelen.
Det er ofte hevelse rundt bruddstedet.    

Er det farlig?
Vanligvis er ikke mindre beinbrudd farlige.
Store skader som gir beinbrudd
i store knokler og mye blødning,
kan være farlig. 

Går det over av seg selv?
Nei. Beinbrudd bør bli behandlet.
Noen små brudd kan gro uten behandling.

Hva du kan gjøre selv:

  • Når beinbruddet akkurat har skjedd:
    holde stedet for beinbruddet i ro
  • Etter å ha blitt behandlet:
    følge rådene fra legen
    og komme til avtalte kontroller.
    Rådene kan blant annet være
    å gjøre bestemte bevegelser
    mange ganger.
  • ikke stikke noe under gipsen
    for å klø deg

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å kontakte helsevesenet
    ved skade som kan være beinbrudd
  • Når beinbruddet akkurat har skjedd:
    å holde stedet for beinbruddet i ro,
    å stoppe blødning
  • Når beinbruddet akkurat har skjedd:
    hvis mulig holde brukket sted høyt
  • å følge de anbefalte rådene
    etter å ha fått behandling
  • å vaske deg,
    hvis du har på gips eller bandasje
  • det du ikke klarer selv
    på grunn av skaden og behandlingen

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når du har hatt en skade
    og har veldig vondt et sted
  • hvis du etter å ha fått gips
    mister følelsen i fingre eller tær
    eller blir blå på fingre eller tær

Ved store skader må noen ringe 113.

Det er mye du kan brenne deg på,
for eksempel:

  • ild eller flamme
  • kokeplate eller kokesone på platetopp
  • kokende vann eller varm olje
  • strøm
  • kjemikalier

Den letteste brannskaden
gir deg bare rød hud.
Hvis skaden er litt dypere,
får du en blemme.
Den løsner etter hvert
og gir deg et sår.

Er det farlig?
Små brannsår er ikke farlige.
En stor brannskade,
som dekker store deler av kroppen,
er farlig.  

Går det over av seg selv?
Brannskader gror.
Hvis brannskaden bare sitter
i den ytterste delen av hud,
kan huden bli helt bra igjen.
Hvis brannskaden er dypere,
kan det bli arr.

Noen brannskader er store og dype.
Da kan det bli aktuelt
å flytte hud
til det skadede stede
fra et annet sted i kroppen.

Hva du kan gjøre selv:

  • avkjøle det skadede stedet
    med vann i 20 minutter.
    Lunkent rennende vann er aller best.
  • Ikke bruke is.
  • sette på plaster eller bandasje,
    hvis det dannes blemme(r) eller sår.
    Det må være laget sånn
    at det ikke fester seg i såret.
  • bruke smertestillende tabletter
    eller salve, som Xylocain 5%
  • ved blemmer: ikke stikke hull på dem

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å avkjøle det skadede stedet
  • å behandle såret
  • å sjekke om det blir infeksjon
    (bakterier som gir puss) i såret.
    Da får du gjerne mer smerter,
    rødhet, hevelse, fuktighet i såret
    og muligens feber
  • å vurdere om du bør
    ha kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når skaden er større
    enn håndflaten din
  • hvis klær sitter fast i såret
  • hvis brannskaden gir store blemmer
    eller ødelagt hud
  • når skaden virker verre etter et døgn
  • hvis du får sår i ansiktet,
    i lysken, inni hånden,
    over et stort ledd,
    i skrittet eller på tissen
  • hvis skaden skyldes strøm,
    syre, base, olje eller kokende fett
  • hvis det blir infeksjon i såret

Mange har sure oppstøt, halsbrann
(også kalt brystbrann).
De kan ha sviende smerter øverst i magen.
Noen har en brennende følelse bak brystbenet.
Det skyldes av magesyre (syre fra magesekken)
som kommer opp i spiserøret.

Årsaken kan være en slapp lukke-mekanisme
mellom spiserøret og magesekken.

Hos noen er magesyren enda surere enn vanlig.

Av og til kommer magesyren helt opp i munnen
og gir en sur smak.
Magesyren kan også gi hoste og sår hals.

Er det farlig?
Det er sjelden farlig.

Går det over av seg selv?
Ja, hvis plagene er lette,
går det ofte over av seg selv.

Hva du kan gjøre selv:

  • spise og drikke minst mulig sterk mat,
    fet mat, alkohol, kaffe og tobakk
  • hvis du er tykk, gå ned i vekt
  • ikke spise rett før sengetid
  • bøye deg minst mulig framover
  • bruke reseptfrie syre-nøytraliserende midler

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å få kjøpt syre-nøytraliserende midler
    på apoteket og å bruke dem riktig

Når bør du ha kontakt med lege?

  • hvis plagene dine er store
    eller bekymrer deg på annen måte
  • veldig raskt hvis du får svart avføring
    eller oppkast av blod
  • hvis du føler at maten setter seg fast
    i halsen når du svelger
  • hvis du går ufrivillig ned i vekt
  • hvis du føler deg trøtt uten grunn
    og har halsbrann og sure oppstøt

Mange har vondt i hodet av og til.
Det kalles hodepine.
Hodepine kan ha mange årsaker: 

  • oftest ukjent årsak
  • sykdom som gir feber, spesielt forkjølelse,
    bihule-betennelse og influensa
  • migrene
    Det er en spesiell form for
    gjentatte hodepineanfall.
  • annen mer sjelden sykdom

Er det farlig?
Vanligvis ikke

Går det over av seg selv?
Oftest

Hva du kan gjøre selv:

  • ta det rolig og
    prøve å sove mye
  • ta en smertestillende tablett som Paracet

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å vurdere om du bør ta
    en smertestillende tablett
  • å vurdere om du bør ha
    kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når hodepinen kommer brått og
    er annerledes enn tidligere hodepine,
    spesielt når den er ekstra kraftig
  • hvis du har høy feber
    samtidig med hodepinen
  • når hodepinen er et stadig problem
    for deg

Mygg stikker huden.

Insektstikk kan klø mye.

Insekter som mygg, klegg, veps,
bier og humler kan stikke deg.
Klegg, knott, maur, lopper, veggdyr
og flått kan bite.

Huden som er angrepet, kan klø,
hovne opp og bli rød.

Stikk fra veps, bier og
humler er vondt.
Noen få er allergiske
for stikk fra veps og bier.
Ved slike stikk kan personen få
en alvorlig reaksjon,
et allergisk sjokk.
Da kan hun eller han bli forvirret,
urolig, engstelig, blek,
få kvalme og brekninger,
pustebesvær, besvime
og eventuelt kramper.

Er det farlig?
Insektstikk er vanligvis ikke farlig.
Selv om stikkstedet hovner mye opp,
er du sannsynligvis ikke allergisk
for insektstikk.
Stikk i munnen, på tungen
og i svelget kan være farlig
fordi det kan gi pustebesvær.
For dem som er allergiske
for spesielle insekter,
er det farlig å bli stukket
av slike insekter.

Går det over av seg selv?
Ja, vanligvis går den røde hovne huden
bort i løpet av 1 til 3 dager.

Hva du kan gjøre selv:

  • prøve å ikke klø på stikket
  • avkjøle stikket med en isbit,
    rennende vann eller en våt klut
  • bruke Eurax-krem eller
    Xylocain-salve
  • Hvis du tidligere har hatt
    en alvorlig allergisk reaksjon
    på stikk: alltid ha med
    en penn eller sprøyte med
    adrenalin når du er ute
    i sommer-halvåret.

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å få tak i et kløestillende
    eller lokalbedøvende middel
  • hvis brodden til en bie sitter igjen,
    å fjerne brodden med pinsett
    med én gang
  • å vurdere om noe
    som sitter fast i huden,
    kan være en flått,
    og fjerne den
  • hvis stikk i munnen,
    å få en isbit å suge på
    eller kaldt vann å ta slurker av
  • ringe 113 ved stikk i munnen
    eller svelget eller
    hvis du er allergisk for insektstikk
  • sette sprøyten med adrenalin,
    hvis du er allergisk
    og har fått et stikk fra aktuelt insekt

Når bør du ha kontakt med lege?

  • ved stikk av bie eller veps i munnen,
    på tungen eller i svelget
  • ved stikk i øyet
  • ved mange stikk samtidig
  • hvis du føler deg generelt dårlig
    etter et insektstikk

Migrene er sterk hodepine,
ofte bare på den ene siden.
Den varer mellom 4 timer og 3 døgn.
Mange har også:

  • kvalme og brekninger
  • nakkestivhet
  • lysskyhet
  • følelsen av at lyder er ubehagelige

Smertene blir verre ved fysisk anstrengelse.
Migrene er vanligst hos kvinner.

Dette kan gi migreneanfall:

  • stress
  • søvnmangel
  • hormonforandringer, som ved menstruasjon
  • noen typer mat og drikke
    som ost, appelsiner, sjokolade,
    rødvin, annen drikke med alkohol
  • sterke sanseinntrykk

Noen opplever uklare plager
1 til 2 dager før hodepinen.
Det kan være forandret syn eller hørsel,
appetitt, tørste-følelse
eller ha varierende humør eller
lyst til å gjøre ting.

Noen får såkalt aura
rett før et migreneanfall.
Det kan være:

  • synsforstyrrelser, spesielt flimrende
    lysglimt eller nedsatt eller
    unormalt syn.
    Det er vanligst.
  • opplevelse av å høre rare lyder
    eller kjenne lukter som egentlig ikke er der
  • prikking i hendene
  • svimmelhet og ustøhet
  • sjeldent: lammelser,
    talevansker eller forvirring

Mange har forskjellige plager
etter hverandre.

Etter hodepinen føler noen seg utslitte.
Mange vil helst sove.
De kan ha muskelverk.
Noen føler at de er fulle av energi.
Dette kan vare fra noen timer til noen dager.

Er det farlig?
Nei, ikke hvis anfallene er omtrent like hver gang

Går det over av seg selv?
Du kan bli bedre i forbindelse med graviditet
eller at du slutter å ha menstruasjon,
vanligvis rundt 50 års-alderen.

Hva du kan gjøre selv:

  • unngå det du vet
    av erfaring kan utløse anfall
  • være i et mørkt, litt kjølig
    og stille rom under anfallet
  • ta paracetamol eller migrene-medisin,
    så snart du merker et anfall

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å vurdere hvor mye smertestillende medisin
    du skal ta.
    Det er viktig å ikke ta medisin mot migrene
    mer enn 8 til 10 ganger i måneden.

Når må du ha kontakt med lege?

  • når du syns at du trenger annen medisin
    enn paracetamol ved migrene-anfall
  • hvis du har migrene-anfall veldig ofte.
    Da kan det hende legen vil gi deg
    medisin så du skal få færre
    og mildere anfall.
  • hvis migrene-medisin
    du tidligere har fått av legen,
    ikke virker bra nok

Varmeflaske på magen.

Varmeflaske på nedre mage kan hjelpe mot mens-smerter.

Mange jenter og kvinner
er plaget av mens-smerter.
Det er smerter i midtre
eller nedre del av magen.
Noen har samtidig:

  • smerter nederst i ryggen
    og nedover beina
  • kvalme og eventuelt oppkast
  • svimmelhet
  • hodepine

Smertene starter gjerne
når mens-blødningen kommer.
Hos noen starter de noen timer
før blødningen.
De er verst når det er mest blødning.
De fleste som har mens-smerter,
merket det innen 1 år etter
at mensen startet.
Ofte får kvinner mindre
mens-smerter med alderen.

Er det farlig?
Nei

Går det over av seg selv?
Ja

Hva du kan gjøre selv:

  • ha en varmepute eller
    varmeflaske på magen
  • ta et varmt bad
  • ta tabletter som legen din
    har anbefalt mot mens-smerter

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å kjøpe inn medisinene
    mot mens-smerter
  • å finne ut hvor mye av
    de anbefalte medisinene
    mot mens-smerter
    du kan ta

Når bør du ha kontakt med lege?

  • ved kraftige mens-smerter
  • når medisiner du har fått
    mot mens-smerter,
    ikke virker godt nok
  • hvis smerter,
    som ligner mens-smerter,
    kommer utenom mensen

Smerter i muskler og skjelett
er veldig vanlig.
Omtrent alle opplever det i løpet av livet.
Ofte er du stiv i det smertefulle området
og har problemer med bevegelser.
For mange er smertene plagsomme.

Jo eldre du blir,
dess større er sjansen
for å få slike smerter.

En plage som øker med alderen,
er leggkramper.

Smerter kan skyldes akutte (plutselige) skader
og overbelastninger
eller varige lidelser.

Overbelastninger gir senebetennelse,
for eksempel i en arm eller en skulder.

Årsaker til varige lidelser kan være:

  • revmatiske sykdommer som leddgikt
  • benskjørhet (osteoporose)
    som gjør at man lett brekker noe i skjelettet
  • slitasjegikt: smerter i ledd, som skyldes
    langvarig belastning av leddet
  • fibromyalgi: smerter i mange muskelgrupper
    over lengre tid

Det kan for eksempel være smerter i:

  • ryggen
  • nakken
  • en skulder
  • en arm, et håndledd eller en hånd
  • et bein, en ankel eller en fot

Er det farlig?
Vanligvis ikke,
men det kan være plagsomt.

Går det over av seg selv?
Det varierer.
Akutte (plutselige) ryggsmerter varer ofte en uke,
men hos noen blir de langvarige.
Mange andre smerter fra muskler og skjelett
varer også bare kort tid.
En del smerter fra muskler og skjelett
kan vare lenge og til og med bli varige.

Hva du kan gjøre selv:

  • gjøre det legen sier er best
    i forhold til bevegelser og opptrening.
    Vanligvis er det viktig at du beveger deg,
    men ikke så det gjør veldig vondt.
    Kanskje bør du gjøre noen andre bevegelser
    enn du vanligvis gjør.

Hva du kan trenge hjelp til:

  • finne ut hva du kan gjøre
    til tross for smertene dine
  • gi deg reseptfrie smertestillende medisiner
  • oppmuntre deg til å bevege deg
    selv om du har smerter
  • få i deg nok D-vitamin og
    kost med mye kalsium
    for å forebygge beinskjørhet

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når du får smerter
    som ikke går over etter dager eller uker
  • hvis du plutselig får veldig vondt et sted
  • hvis du har ryggsmerter
    som stråler ned i beina
  • hvis du har ryggsmerter
    og samtidig problemer med å tisse

Hvis du får sollys for lenge på huden,
blir du solbrent.

Noen blir lettere solbrente enn andre.
Solbrentheten viser seg vanligvis 4-6 timer etter
at du har solt deg
eller på annen måte vært ute i sola.

Da blir den brente huden rød,
gjør vondt og blir hoven.
Etter hvert kommer det i noen tilfeller blemmer.

En stor sol-forbrenning kan gi hodepine,
feber og slapphet.

Det er særlig lett å bli solbrent:

  • når du begynner å få sol på huden
    om våren eller tidlig på sommeren
  • når du er ved sjøen eller i båt
  • når du er på fjellet

Er det farlig?
En enkelt sol-forbrenning som ikke er stor,
er ikke farlig.
Men hvis du ofte blir solbrent,
kan du lettere få ondartet (farlig) føflekk-kreft
enn andre.
En veldig stor sol-forbrenning kan være farlig.  

Går det over av seg selv?
Ja.
Den røde huden varer vanligvis i noen dager.
Så flasser huden i noen dager.
Hvis det er blemmer,
kan det ta lenger tid før du er helt bra.

Hva du kan gjøre selv:

For å unngå å bli solbrent:

  • sole deg kort tid
    de første gangene du soler deg
  • smøre deg med solkrem
    med minst faktor 30 for å unngå å bli solbrent
  • bruke vannfast solkrem
    hvis du skal sole deg og bade om hverandre
  • gjenta smøringen med solkrem
    minst hver 2. time hvis du soler deg
  • ikke sole deg så lenge om gangen.
    Ta pauser fra solingen.
    Det er spesielt viktig mellom klokka 12 og 15.
  • bruke klær, solbriller og caps eller solhatt
    når du er lenge ute i sola.
    Det kan for eksempel være når du går tur.

Hvis du er solbrent:

  • ta en kald dusj eller et kaldt bad.
    Er det vanskelig,
    kan du bruke et kaldt omslag,
    for eksempel et vått håndkle.
  • smøre på en kjølende oppløsning
    eller salve som du får kjøpt på apoteket.
    Gjøre dette flere ganger om dagen.
    Det kan for eksempel være aloe vera-lotion.
  • ikke stikke hull på blemmer
  • eventuelt bruke Xylocain 5% salve
    mot smerter på solbrente steder
  • ikke utsette solbrente hudområder
    for sol igjen før solforbrenningen er borte

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å smøre deg med solkrem på ryggen
    og andre steder det er vanskelig å komme til.
    Det gjelder når du skal få sol på disse stedene.
  • hvis du er solbrent og slapp,
    få deg ut av sola
  • vurdere om du trenger et mildt
    smertestillende middel som Paracet eller Ibux
    og Xylocain 5% salve
  • vurdere om du må ha kontakt med lege
  • hjelpe deg med behandling av blemmer
    Hvis det går hull på blemmer,
    smøre sårsalve på kanten der blemmen har vært.
    Det kan for eksempel være med Brulidine.
    Dekke området i huden med steril gas.
  • vurdere om du har en så ubehagelig forbrenning
    at du bør bruke en mild kortisonsalve

Når bør du ha kontakt med lege?

  • hvis du har store blemmer
    og nye smerter i de solbrente hud-områdene
  • hvis du svært raskt får utslett, kløe eller feber

Stølhet kommer av at du har brukt
noen muskler mer enn du pleier.
Da gjør det vondt
når du bruker disse musklene.

Stølhet kommer ofte når du har trent
på en måte som ikke er vanlig for deg.
Hvis du ikke er vant til å gå lange turer,
kan du også bli støl av det.

Stølheten kommer ofte dagen etter
at du har brukt musklene på denne måten.
Den pleier å vare 1 til 2 dager.

Er det farlig?
Nei 

Går det over av seg selv?
Ja

Hva du kan gjøre selv:

  • bevege deg som vanlig
    selv om det gjør litt vondt

Når bør du ha kontakt med lege?

  • hvis det du tror er stølhet,
    er plagsomt og ikke gir seg
    etter noen dager.
    Da kan det være noe annet.

Iblant kan du få annen smerte
i tennene enn ising.
Slike smerter kan ha mange årsaker.
Den vanligste årsaken er hull i en tann.
Ofte har du vært plaget av
ising i tennene før du får tannverk. 

Er det farlig?
Det skyldes vanligvis et tannproblem som krevet tannlege-behandling.

Går det over av seg selv?
Av og til går det over,
men ofte ikke.
Det er bedre å gå en gang for mye
enn en gang for lite til tannlegen.

Hva du kan gjøre selv:

  • rense tennene godt med tanntråd,
    tannpirker eller børste for mellomrom mellom tennene
  • prøve om en isbit
    på det smertefulle stedet hjelper
  • ta smertestillende medisin

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å vurdere om du bør ha
    kontakt med tannlege
  • å kontakte en tannklinikk
  • å vurdere hvor mye du bør ta
    av smerte-stillende tabletter
    fram til tannlegebesøket

Når bør du ha kontakt med tannlege?

  • ved sterk tannverk
  • ved økende tannverk
  • ved rødt og hovent tannkjøtt,
    smerter nå du biter
    eller vond smak i munnen

Mange steder er det tannklinikker
som tar imot pasienter for øyeblikkelig hjelp.
Et besøk på en slik klinikk
kan være nødvendig.

Du kan få vondt hvor som helst i kroppen.
Smerter kan skyldes:

  • en synlig skade
  • overanstrengelse
  • sykdom
  • ukjent årsak

Er det farlig?
Ofte ikke, men smerte kan være tegn på
at noe er galt og bør behandles.

Går det over av seg selv?
Ofte, men ikke alltid.

Hva du kan gjøre selv:

  • prøve å finne ut
    hva grunnen til smerten kan være
  • ta tiden til hjelp.
    Ofte forsvinner smerten.
  • eventuelt ta en smertestillende tablett
    som Paracet

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å se på stedet der du har vondt
  • å vurdere om du bør ta smertestillende medisin
  • å vurdere om du bør ha kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når du har veldig sterk smerte
  • når det smertefulle stedet er rødt,
    varmt eller hovent
  • når smerten ikke vil forsvinne av seg selv

Startside

Trykk på en knapp for å navigere:

AllrgierHudHår og neglerInfeksjonerMage-tarm Munn og tennerNervesystemetDu er her: SmerterØyne og ørerAnnet 

Startside