Infeksjoner (fyldig presentasjon)

Feber er forhøyet kroppstemperatur.
Ofte er du slapp når du har feber.
Ved feber har vanligvis et virus eller
en bakterie gjort deg syk.

Ved feber kan du føle deg frossen
når temperaturen øker.
Når temperaturen går ned,
føler du deg varm.

Normal temperatur er under 36,5 grader
om morgenen og 37 grader om kvelden.
Det gjelder når du måler temperaturen
i munnen eller i armhulen.

Er det farlig?
Vanligvis er ikke sykdommen som gir feber, farlig.
Av og til er feber
et tegn på alvorlig sykdom.

Går det over av seg selv?
Ofte går sykdommen som gir feber,
over av seg selv.
Av og til vil det være bra
om legen gir deg antibiotika.
Antibiotika er tabletter mot bakterier.

Hva du kan gjøre selv?

• måle temperaturen flere ganger om dagen
  når du tror du har feber
• fortelle en av dem som vanligvis hjelper deg,
  at du tror du har feber

Hva du kan trenge hjelp til:

• å måle temperaturen for å se om du har feber
• å vurdere om du bør ta en tablett paracetamol
• å vurdere om du bør ta kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du har veldig høy feber (40-41 grader)
• hvis du har langvarig feber
  uten å vite hvorfor

Forkjølet person.
Hun har tett nese og veldig mye snørr.

Forkjølelse skyldes et virus som
du har fått fra andre syke.
Tegn på forkjølelse er:

• sår hals
• tett nese og snørr
• hoste
• kanskje du føler deg slapp
• kanskje du har lett feber

Er det farlig?
Nei

Går det over av seg selv?
Ja, det går over etter en ukes tid.
Hoste kan henge i noen uker til.

Hva du kan gjøre selv:

• ta sugetabletter som lindrer vond hals
• pusse nesa med engangs-lommetørklær
• ved tett nese bruke nesespray til bruk ved forkjølelse
• drikke varm solbærsaft for å lindre slimhoste
• være nøye med å vaske hender
• hoste i albuen så du ikke så lett smitter andre
• ikke trene hardt så lenge du er syk

Hva du kan trenge hjelp til:

• å måle temperaturen for å se om du har feber
• å vurdere om du bør ta
  en tablett Paracet eller liknende ved feber
• å vurdere om du bør ha kontakt med lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• ved høy feber
• hvis det virker som om forkjølelsen bedrer seg,
  men du får økende plager
  Da kan det hende at du har fått en ny sykdom.

Det kan være:

• halsbetennelse
• bihulebetennelse
• ørebetennelse
• lungebetennelse

Tånegl som er angrepet av neglesopp.

Fotsopp er en vanlig plage.
Det er en smittsomt.
Fotsopp kan gi:

• kløe på føttene,
  særlig mellom tærne
• oppsprukken, fuktig hud
  mellom tærne
• tørre og flassende fotsåler
• røde områder på huden
  med en hvit overflate som ser fuktig ut
• blemmer

Du kan lett bli smittet
ved at du går barbent i garderober
og i dusjer på treningssentre.
Soppen smitter også fra person
til person ved direkte hudkontakt.

Hvis du har fotsopp
og ikke får behandling,
kan det også utvikle seg neglesopp.

Neglesopp kan gi tykke
og sprø negler
som ofte smuldrer opp i kantene.
Neglene kan bli misfargede,
ofte gule eller grønnlige.
Hvis tånegler ikke blir behandlet,
kan det også spre seg til fingernegler.
Neglesopp krever langvarig behandling.

Er det farlig?
Nei, men hvis det ikke blir behandlet,
kan det være plagsomt.
Ubehandlet fotsopp kan gi deg neglesopp.

Går det over av seg selv?
Fotsopp og neglesopp bør bli behandlet,
både for din egen del og andres.

Hva du kan gjøre selv:

• holde føttene rene og tørre
  for å prøve å unngå fotsopp.
  Føtter som stadig er våte,
  får lettere fotsopp.

For å holde føttene rene og tørre kan du:

• la føttene få lufte seg hjemme
• bruk strandsko eller slippers inne
• bruke sandaler når du kan ute
• bruke sko laget av lær.
  De er luftigere enn plastsko.
• skifte til rene sokker hver dag
• bruke sokker av bomull,
  ull eller bambus
• ta av deg svette sokker
  og sko etter at du har trent
• tørke føttene godt etter
  at du har badet eller dusjet,
  spesielt mellom tærne
• For å unngå fotsopp:
  ikke gå barbeint på steder
  der andre går barbeint.
  Ha på lette sko i garderober,
  for eksempel i treningssentre.
• Hvis du har fotsopp,
  ikke gå barbeint på steder
  der andre går barbeint.
  Ha på sko i garderober,
  for eksempel til treningssentre.
• Hvis du har eller har hatt fotsopp,
  spray innsiden av skoene dine
  med et soppdrepende middel.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å gjennomføre lokalbehandling
  av føtter og eventuelt negler
• å få kjøpt reseptfri medisin
  mot fotsopp på apotek.
  Det beste er medisiner
  som Lamisil og Terbinafin.  
• å skaffe soppdrepende middel
  for sko og å spraye innsiden
  av skoene dine

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du eller andre mistenker
  at du har neglesopp
• når du vil ha legens vurdering av
  om du har fått fotsopp
• når reseptfri behandlingen
  mot fotsopp ikke ser ut til å virke
  etter 14 dager
• hvis huden blir varm, rød og hoven.
  Da kan du har fått en infeksjon
  av bakterier i tillegg.
  Uten behandling kan infeksjonen
  raskt spre seg.

Alle med hår på hodet kan få hodelus.
Det er spesielt vanlig hos barn.
Hodelus smitter ved direkte kontakt,
at to hoder er tett sammen.
Det skjer for eksempel
når folk gir hverandre en klem.
Hodelus kan også sitte fast i hodeplagg
og smitte videre ved lån av plagget.

Lusene suger blod,
og bittene kan gi kløe i hodebunnen.
Klør du deg mye,
kan du få sår og infeksjoner i hodebunnen.
Infeksjoner er bakterier i såret.

Voksne lus er 2 til 3 millimeter lange
og ofte litt mørke.
Lus kan falle ned i vasken
når du bøyer deg over vasken og grer deg.
Luse-egg er lyse og de sitter fast
i hårene nær hodebunnen.

Går det over av seg selv?
Nei. Hodelus må bli behandlet.
Ellers pleier det bare å bli verre og verre.

Hva du kan gjøre selv:

• bruke luse-middel i håret.
  Du kjøper luse-middel på apoteket.
  Luse-middelet dreper lusene,
  men vanligvis ikke deres egg.
  Gjenta behandlingen etter anbefalt tid.
  Da vil du drepe lusene
  som nå er klekket ut fra eggene.
• bruke luse-kam til å gre håret med i tillegg.
  Da grer du lus ut av håret.
  Pakken til luse-midlet Nix har også en lusekam.
  Det fins noen lus som ikke blir drept av Nix.
  Men hos de fleste vil Nix virke.
• fortelle de du er mye sammen med,
  at du har fått hodelus.
  Da kan de sjekke om de også har fått det.
• ikke bytte eller låne hodeplagg

Hva du kan trenge hjelp til:

• kjøpe middel mot lus på apoteket
• bruke luse-kam i håret
• vaske håret med luse-middel
• behandle infeksjoner i hodebunden
  med bakterie-drepende middel
• fortelle de du er mye sammen med,
  at du har fått hodelus.
  Kanskje har flere i en familie eller
  flere som er mye sammen på annen måte, lus.
  Det er viktig at de blir behandlet for lus samtidig.
  Da blir de kvitt lusene og
  smitter ikke hverandre igjen.

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du ikke blir kvitt lusene
  etter behandling med luse-middel

Hun har fått vondt i halsen.
Det kan være influensa.

Influensa er en virus-sykdom
som blant annet kan gi:

• feber
• hodepine
• verking i muskler
• tørrhoste
• vondt i halsen
• rennende eller tett nese
• slapphet
• diaré (løs mage) hos noen

vanligvis kommer sykdommen brått.
Noen får i tillegg alvorlige plager som:

• lunge-betennelse
• bihule-betennelse
• øre-betennelse

Det går an å vaksinere seg
mot influensa hvert år.
Da blir sjansen for å få influensa mindre.

Er det farlig?
Influensa kan være farlig,
særlig for de som er i risikogrupper.

Risikogrupper er de som:

• har kroniske (varige) sykdommer
  (for eksempel sukkersyke eller hjertesykdom)
• har nedsatt immunforsvar
• er veldig overvektige
• er veldig gamle

Går det over av seg selv?
Det går vanligvis over
i løpet av 7 til 10 dager.

Hva du kan gjøre selv:

• holde deg i ro hjemme,
  hvile og drikke en del vann
• ta smertestillende og
  feber-nedsettende medisin som Paracet
• bruke engangs-lommetørklær
  og vaske hendene ofte

Hva du kan trenge hjelp til:

• ta temperaturen din
  og vurdere om du bør ta Paracet eller lignende
• gi deg mat og drikke
• sjekke hvordan
  du har det om natten
• vurdere om du bør ha kontakt med lege

Hvis du blir veldig dårlig,
må du ringe 113.
Det gjelder, hvis du:

• har store pustevansker
• har smerter i brystet
• har blålig farge på leppene
• har krampeanfall
• virker forvirret eller sløv

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du blir mye dårligere
  Noen kan få medisiner
  mot selve influensaviruset.
• hvis du er tørr i munnen og har lite tiss.
  Det er tegn på uttørring.
• hvis du kaster opp mye,
  også det du drikker.
  Det kan også gi uttørring.
• du får pustevansker
  eller begynner å puste fort

• hvis du hoster mye i flere dager.
  Du kan ha fått lunge-betennelse.
• hvis du har smerter i ansiktet
  som blir verre når du ligger.
  Det er tegn på bihule-betennelse.
• hvis du har vondt i et øre.
  Det kan skyldes øre-betennelse.
• hvis du er i en risikogruppe

Koronasykdom skyldes et virus som kalles Covid-19.
Viruset rammer mennesker på forskjellige måter.
Det tar ofte 5-6 dager fra en person er smittet
til plagene starter.
For noen tar det kortere eller lengre tid.

Fra mars 2020 innførte myndighetene strenge tiltak
for å hindre korona-smitte.
Et av de viktigste tiltakene er koronavaksinasjon. 

Plagene ved Covid-19-infeksjon
kan ligne på vanlig forkjølelse.
Det vanligste er:

• feber
• sår hals
• hoste
• tretthet

Mange opplever dårlig smaksans eller luktesans.

Noen merker:

• smerter rundt omkring i kroppen
• diaré
• utslett (på huden)
• irriterte og røde øyne
• magesmerter
• pusteproblemer
• forvirring

Er det farlig?
For de fleste er det ikke så farlig.
For gamle mennesker og mennesker
med spesielle sykdommer,
kan det være svært farlig.
Det kan for eksempel være farlig
for noen med Down syndrom.

Går det over av seg selv?
Oftest går det over av seg selv.
Noen trenger pustestøtte og
annen behandling på sykehus.
Og noen får plager senere som:

• tretthet
• problemer med å konsentrere seg
• vansker med å huske
• heshet
• søvnproblemer
• hodepine
• hoste
• tung pust
• smerter i brystet
• leddsmerter
• svimmelhet

Hva du kan gjøre selv:

Hold deg hjemme hvis du er syk
med plager som hodepine og tett nese,
sår hals, hoste, feber og dårlig form.

Ta feber-nedsettende suge-tabletter
mot sår hals og andre lindrende midler
ved behov.

Du kan teste deg for å se
om du virkelig har koronasykdom.
Men du må ikke lenger.

For å unngå sykdommen:

• Vaksiner deg slik myndighetene anbefaler.
• Ikke vær sammen med mennesker som er smittet.
• Følge rådene fra myndighetene.
  Det kan for eksempel være å bruke munnbind,
  når du var sammen med andre.

For å unngå å smitte andre:

• Hvis du får forkjølelses-lignende plager,
  ikke vær sammen med mennesker
  som kan bli alvorlig syke av koronasykdom.
  Det er for eksempel gamle mennesker.
• Hvis du likevel er sammen med slike mennesker,
  bruk munnbind.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å teste deg
  Det er ikke lenger påkrevd
  selv om du tror du kan være koronasyk.
• å vurdere om du må kontakte lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du føler deg veldig dårlig
• hvis du blir sløv eller forvirret
• ved problemer med å puste
• ved brystsmerter
• ved plager i mer enn 4 uker

Det fins forskjellige typer munnsår.
herpes-virus er en vanlig årsak
til sår på og rundt leppene.
Viruset gir munnsår som ofte
kommer tilbake på samme sted
som det var sist.
Det heter også forkjølelsessår.
Det kan komme hvis du:

• har feber
• er ute i sterkt sollys
• er stresset
• har menstruasjon
• i en periode har fått
  lite søvn og hvile

Slike munnsår starter
med små blemmer som blir til sår.
Munnsår på grunn av herpes-virus er vondt.

Rød hud, sprekker og sår i munnvikene
er en annen type munnsår, en betennelse.
Den skal ha annerledes behandling
da den skyldes bakterier eller sopp.

Er det farlig?
Munnsår er ikke så farlig,
men det kan være vondt.
Du bør prøve å unngå
å smitte andre hvis du har herpes-virus.

Går det over av seg selv?
Munnsår som skyldes herpes-virus,
går gjerne over av seg selv
etter 7 til 10 dager.
Betennelse i munnvikene krever
vanligvis behandling.
Da blir det ofte bra.
Men det kommer også ofte igjen.

Hva du kan gjøre selv:

• hvis du vet at munnsårene dine
  skyldes herpes-virus:
  starte med en reseptfri krem
  mot herpes-virus så snart
  du merker at det begynner å prikke.
  Slike kremer kjøper du på apoteket.
• smøre kremen på munnsåret
  hver 2. til 4. time.
  Smør etter måltider og ikke før måltider.
• la være å kysse andre
  som ikke er plaget av herpes-munnsår,
  mens du har slike sår
• hvis du har betennelse i munnvikene:
  bruke den salven eller kremen
  legen din har bestemt

Hva du kan trenge hjelp til:

• å få tak i en krem for munnsår
  som skyldes herpes-virus,
  når herpes-virus er årsaken
• å minne deg om stadig smøring
  med kremen,
  også hjelpe deg å smøre
• ved betennelse i munnvikene:
  tørke munnvikene med q-tips
  og smøre på krem eller salve
  som legen har bestemt

Når bør du ha kontakt med lege?

• når du er i tvil om
  hva slags munnsår du har,
  og trenger behandling

Omgangssyke er en smittsom mage- og tarmsykdom.
Vanligvis skyldes det en virus-infeksjon i tarmen.

Sykdommen bryter ut ½ til 2 døgn etter at du er smittet.
Det gir ofte først kvalme og oppkast og så diaré (løs mage).

Du kan også ha magesmerter, feber,
muskel-smerter og ledd-smerter og hodepine.
Du kan smitte andre så lenge du kaster opp
og har diaré og i 2 døgn etterpå.

Er det farlig?
Vanligvis ikke, bortsett fra hos små barn.
For noen med spesielle sykdommer
kan det være farlig.

Går det over av seg selv?
Ja, i løpet av noen dager.
Diaréen kan vare i inntil 1 uke.

Hva du kan gjøre selv:

For å unngå sykdommen:

• vaske hendene grundig med såpe og vann
  (ikke sprit) før måltider og før matlaging
• ha en god hygiene på kjøkkenet
• ikke være sammen med folk som har sykdommen

Når du har fått sykdommen:

• ikke spise så lenge du kaster opp
• drikke lite og ofte etter hvert.
  Det du drikker, skal ikke ha høyt sukkerinnhold.
  En blanding med halvparten eplemost
  og halvparten Farris er bra.
  Farris inneholder salter
  som kroppen trenger når du kaster opp.

For å unngå å smitte andre:

• vaske hendene grundig etter toalettbesøk
• bruke eget håndkle eller engangs-håndkle
• kaste opp i oppkastpose hvis du har det

Hva du kan trenge hjelp til:

• å tørke opp oppkast og rengjøre toalettet
• å skaffe deg Farris og eplemost
• å vurdere om du må kontakte lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis du har sterke magesmerter,
  høy feber eller blod i oppkast eller avføring
• ved nedsatt almenntilstand med muskelverk,
  slapphet, svimmelhet og svette
• hvis du har tegn på uttørring,
  som lite og mørk urin, munntørrhet og er tørst
• hvis du har langvarig diaré og oppkast

Sopp-infeksjon i skjeden
kan gi deg kløe i skjede-åpningen og
en tykk, hvit utflod.

Utflod er det som daglig kommer
ut fra skjeden.
Du kan se det i trusen eller
på et truseinnlegg.

Utfloden ved sopp-infeksjon
kan minne om cottage cheese.
Den lukter ikke.

Det er veldig vanlig og naturlig
å ha sopp i skjeden uten at du plages av det.
Kanskje får du antibiotika mot en infeksjon
eller kortison for eksempel mot leddgikt.
Da blir det færre naturlige bakterier i skjeden.
Dermed blir det lett mye sopp,
og du kan få plager.

Personer med diabetes
får lett sopp-infeksjon i skjeden.  

Er det farlig?
Nei

Går det over av seg selv?
Du blir ofte bra uten behandling,
men ikke alltid.

Hva du kan gjøre selv:

• Du kan kjøpe et reseptfritt middel
  mot sopp i skjeden hvis du er plaget.
  Det enkleste er å kjøpe en tablett Diflucan.
  Følg i så fall bruksanvisningen
  som ligger inni pakken.
• Hvis du stadig får plagene igjen,
  har trolig seksual-partneren din sopp.
  Det kan han ha
  selv om ha ikke får plager av det.
  Da må han ta en soppkur for menn.
  Snakk med ham om det.

Hva du kan trenge hjelp til

• å kjøpe riktig middel mot soppen på apotek
• å få satt inn stikkpille eller krem
  riktig i skjeden, hvis du ikke tar en tablett  
• eventuelt å snakke med seksual-partneren din
  om å ta en kur mot sopp

Når bør du ha kontakt med lege?

• ved plager fra sopp-infeksjon
  som ikke gir seg etter en behandling
• ved stadig plagsomme sopp-infeksjoner

Betennelse i tannkjøttet er ganske vanlig.
Det gir i lite plager til å begynne med.
Det første du merker er at tannkjøttet blør lett.
I tillegg kan det hende at du har fått
dårlig ånde (vond pust).

Tannkjøttet som har blitt angrepet
er rødt, hovent og vondt.

Hvis det får utvikle seg videre,
kan det gi lommer i tannkjøttet.
Eller det kan gi sprekker
mellom og tannkjøttet og tannroten.
Tannroten er festet for tannen
i beinet som tannen sitter fast i.
I verste fall kan tannen løsne.
Da har det av og til vært ubehaglig
med smerter og problemer
med tyggingen først.   

Er det farlig?
En lett tannkjøtt-betennelse er ikke så farlig.
Hvis du ikke har hatt betennelsen så lenge
og begynner å stelle tennene godt,
kan den gå tilbake.
Men hvis ikke tilstanden oppdages,
og utvikler seg videre,
kan du få smerter.
Og i verste fall kan
en eller flere tenner løsne.  

Går det over av seg selv?
Du må oftest stelle tennene bedre
for at det skal gå over.
Matrester som ligger på tennene
langs tannkjøttskanten
gjør at det lettere blir dannet
belegg og tannstein.
Og så kommer det mer bakterier.
Det er bakterier
som gir tannkjøtt-betennelse.
Bakteriene kan også gi hull i tennene.

Hva du kan gjøre selv:

• pusse tennene grundig
  morgen og kveld.
  Puss i minst 2 minutter.
• i tillegg bruke tanntråd,
  tannstikker eller mellomroms-børste
• bruke helst en elektrisk tannbørste
• skylle munnen ofte
• ikke spise eller drikke
  noe annet enn vann
  mellom måltidene
• gå regelmessig til tannlege
  eller tannpleier å få fjernet tannstein
• for de som røyker: Slutt å røyke!

Hva du kan trenge hjelp til:

• å rense tennene med tanntråd,
  tannstikker eller mellomroms-børste
• å få avtalt time hos tannlege
  eller tannpleier 1-2 ganger i året
• å se på tennene og tannkjøttet
  for å vurdere om du bør gå til tannlege

Når bør du ha kontakt med tannlege eller tannpleier?

• når du har smerter i tenner
  eller tannkjøtt og/eller ved tygging
• hvis du ser at tannkjøttet
  er rødt og hovent
• du må ha besøk hos tannlege
  eller tannpleier 1 eller 2 ganger i året

Utflod er slim eller væske
som kommer ut av skjeden hos kvinner.
Den er vanligvis klar, hvit eller gul.
Normal utflod lukter ikke vondt.

Før menstruasjonen kan det være
litt mer utflod enn ellers.

Etter menstruasjonen kan utfloden være brunlig
i noen dager. 

Midt mellom menstruasjonene
kan den være mer klar og slimete.

Spiral, p-piller og seksuell aktivitet
kan øke mengden av utflod.

Unormal utflod er ofte et tegn på
en infeksjon i skjeden.
Tegn på unormal utflod kan være:

• mer utflod enn normalt
• forandret farge på utfloden
• vond lukt av utfloden
• kløe eller svie i underlivet

Grønnlig utflod kan være et tegn på infeksjon.

Brunlig utflod er ofte tegn på blod.

Er det farlig?
Vanligvis blir utfloden normal etter behandling.
Brun utflod, spesielt hos kvinner
etter overgangsalderen,
kan være et tegn på kreft i livmoren.
I overgangsalderen slutter kvinner
å ha menstruasjon.

Går det over av seg selv?
Det kan av og til gå over av seg selv.
Hvis du får behandling, forsvinner plagene oftest
få dager etter at behandlingen har startet.

Hva kan du gjøre selv?

• Snakk med en hjelperom det
  hvis du får unormal utflod.
• Hvis det er hvit, tykk utflod og du klør i underlivet,
  kan du ta et soppmiddel.

Du kan kjøpe soppmiddel uten resept på apoteket.

Hva du kan trenge hjelp til?

• å vurdere om du  måha kontakt med lege
• å kjøpe riktig middel på apoteket
  hvis du har hvit, tykk utflod

Når bør du ha kontakt med lege?

• når utfloden er plagsom.
  Det er spesielt viktig
  hvis du har plagsom lukt, svie
  og smerter ved tissing samtidig.
  Unntaket er ved hvit, tykk utflod
  som trolig skyldes sopp.
• ved langvarig brunlig utflod

Legen vil ofte gjøre en underlivsundersøkelse av deg
for å finne ut hva utfloden skyldes.

Den vanligste urinveis-infeksjonen er blærekatarr.
Den sitter i urinblæra og urinrøret.
En slik infeksjon gir:

• trang til å tisse ofte
• brennende eller sviende smerte ved tissing
• smerter nederst i magen
• grumsete urin

Infeksjonen skyldes at bakterier fra endetarmen
har spredt seg til urinveiene.
Blærekatarr er mye vanligere hos kvinner enn menn.

Noen ganger kan urinveis-infeksjonen spre seg
til nyrene og gi nyrebekken-betennelse.
Dette er en alvorlig betennelse.
Nyrebekken-betennelse kan gi:

• feber
• smerte i siden, i korsryggen eller begge deler
• kvalme og oppkast

Er det farlig?
Blærekatarr er ikke farlig.
En nyrebekken-betennelse kan
i verste fall gi blod-forgiftning.
En slik blod-forgiftning er veldig farlig.

Går det over av seg selv?
Blærekatarr kan gå over av seg selv
innen en uke.
Mange ønsker likevel å starte behandling
med antibiotika på grunn av plagene.
En nyrebekken-betennelse må absolutt bli behandlet.

Hva du kan gjøre selv:

• holde en varmeflaske over magen
  for å dempe smertene
• ta paracetamol for å dempe smerten
• ved hyppig blærekatarr:
  prøve å unngå sure og blære-irriterende drikker
  som fruktjuice og kaffe
• hvis blærekatarren oppstår etter sex (samleie):
  Gå på do rett etter sex.

Hva du kan trenge hjelp til:

• å vurdere om du må ta paracetamol
• å få tatt en urinprøve
  som du kan ta med til legen
• å få noen til levere en urinprøve
  på legekontoret for deg

Når bør du ha kontakt med lege?

• så snart som mulig
  ved tegn på nyrebekken-betennelse
• hvis plagene som tyder på blærekatarr er plagsomme,
  så du vil bli raskt kvitt dem
• hvis plagene blir verre
• hvis du etter 2-3 dager med antibiotika
  ikke er bedre.
  Da kan det hende legen vil gi deg
  en annen medisin.
• hvis du stadig får urinveisinfeksjon,
  for eksempel mer enn 3 ganger i året

Øyekatarr er en betennelse som skyldes
bakterier eller virus.
Slimhinnen ytterst i øyet over det hvite
og på innsiden av øyelokkene er betent.

Likende plager kan skyldes allergi.
Øyekatarr kan gi:

• veldig svært ofte røde og irriterte øyne som renner
• en stikkende eller brennende følelse
• en følelse av å ha “rusk” på øyet
• kløe

Det kommer ofte hvitt eller gult puss fra øynene.
Dette klumper seg sammen på øyelokkskantene
når du sover.
Du kan oppleve det som et klebrig belegg
som kan gir et sløret syn.

Øyekatarr er vanlig hos barn.

Er det farlig?
En øyekatarr er ikke farlig.
Men av og til kan et rødt øye være tegn på
et mer alvorlig øyeproblem.
Hvis du bruker kontaktlinser,
kan en øyekatarr utvikle seg til
en alvorlig betennelse i øynene.

Går det over av seg selv?
Ofte går det over av seg selv etter noen dager.

Hva du kan gjøre selv:

• vaske bort puss fra øyelokkskantene.
  Bruk tørre engangskluter for baby
  som du fukter med vann.
  Vask hendene etterpå.
• vaske hendene hyppig og bruke et eget håndkle.
  Dette er viktig for ikke å smitte andre.
• skylle eller dryppe øynene flere ganger daglig
  med sterilt saltvann.
  Kjøp slikt saltvann på apoteket.
• ikke bruke kontaktlinser eller øyesminke
  før betennelsen er borte

Hva du kan trenge hjelp til:

• rengjøring og skylling eller drypping av øynene
• å vurdere om du må kontakte lege

Når bør du ha kontakt med lege?

• hvis øyekatarren ikke går over
  etter noen dager
• hvis du har smerter på innsiden av øyet,
  er lysømfintlig eller merker forandringer av synet.
  Slike symptomene kan være tegn på
  en alvorlig øyesykdom.
• hvis du bruker kontaktlinser og
  merker symptomer på øyekatarr.
  Da er det viktig å få behandling for katarren
  så den ikke utvikler seg til
  en mer alvorlig øyeinfeksjon.
• hvis du tror at det kan være kommet
  et rusk eller en skade på øyet
• hvis du har fått antibiotika mot katarren av legen
  og ikke blir bedre i løpet av 4 dager