Annet (fyldig presentasjon)
Her fins informasjon om Andre plager.
Informasjonen er ment for hjelpere
eller hjelpere sammen med primærbrukeren.
Trykk på + for å åpne informasjonen.
Trykk på – for å lukke den igjen.
Beinbrudd
Med beinbrudd mer vi her
et brudd i en av kroppens knokler.
En knokkel er en av skjelettets deler.
Det kan for eksempel være brudd i:
- en arm eller en hånd
- et bein, en ankel eller en fot
- et ribbein
- en ryggvirvel
(spesielt vanlig ved beinskjørhet)
Vanligvis har beinbruddet kommet av
en skade, en vridning eller
en langvarig belastning.
Et beinbrudd gjør ofte veldig vondt
når du prøver å bevege
den knokkelen som er brukket.
Det gjør også vondt når noen tar
eller banker lett på knokkelen.
Av og til ser du en feil-stilling i knokkelen.
Det er ofte hevelse rundt bruddstedet.
Er det farlig?
Vanligvis er ikke mindre beinbrudd farlige.
Store skader som gir beinbrudd
i store knokler og mye blødning,
kan være farlig.
Går det over av seg selv?
Nei. Beinbrudd bør bli behandlet.
Noen små brudd kan gro uten behandling.
Hva du kan gjøre selv:
- Når beinbruddet akkurat har skjedd:
holde stedet for beinbruddet i ro - Etter å ha blitt behandlet:
følge rådene fra legen
og komme til avtalte kontroller.
Rådene kan blant annet være
å gjøre bestemte bevegelser
mange ganger. - ikke stikke noe under gipsen
for å klø deg
Hva du kan trenge hjelp til:
- å kontakte helsevesenet
ved skade som kan være beinbrudd - Når beinbruddet akkurat har skjedd:
å holde stedet for beinbruddet i ro,
å stoppe blødning - Når beinbruddet akkurat har skjedd:
hvis mulig holde brukket sted høyt - å følge de anbefalte rådene
etter å ha fått behandling - å vaske deg,
hvis du har på gips eller bandasje - det du ikke klarer selv
på grunn av skaden og behandlingen
Når bør du ha kontakt med lege?
- når du har hatt en skade
og har veldig vondt et sted - hvis du etter å ha fått gips
mister følelsen i fingre eller tær
eller blir blå på fingre eller tær
Ved store skader må noen ringe 113.
Diabetes type 1 (sukkersyke)
Diabetes kalles også sukkersyke.
Det skyldes av kroppen lager for lite insulin.
Da tar ikke cellene i kroppen opp
nok sukker fra blodet.
Dermed stiger blodsukkeret.
Ved diabetes type 1 kan kroppen slutte helt
å lage insulin.
Da må du få insulin resten av livet.
Blodsukkeret ditt må stadig bli målt.
Insulin må bli satt inn ved hjelp av en
insulinpenn eller en insulinpumpe.
Dosen du skal ha av insulin, er avhengig av
blodsukker-nivået ditt.
Både for høyt og for lavt blodsukker
kan gjøre deg alvorlig syk.
Plager før du få vite at du har sykdommen er:
- tørste
- du må tisse ofte
- vekttap
- slapphet
Du kan bli akutt (plutselig) syk
med en såkalt syre-forgiftning før sykdommen blir oppdaget.
I tillegg til plager som nevnt over, føler du da:
- stor sult
- kanskje kvalme
- kanskje magesmerter
- kanskje forvirring
Du kan også få en syre-forgiftning
hvis du tar for lite insulin.
Det kan også skje hvis kroppen din trenger
mer insulin enn vanlig,
for eksempel ved en infeksjon.
Ved diabetes type 1 kan du lettere enn andre få:
- cøliaki (gluten-intoleranse)
- lavt stoffskifte
Er det farlig?
Diabetes type 1 er en alvorlig sykdom.
Men ved riktig behandling kan du
leve godt med sykdommen.
Uten god behandling kan du få
mange komplikasjoner til sykdommen.
Du kan da blant annet få:
- nedsatt syn
- nedsatt følelse i føttene.
Dette gir lett sår. - nyreskade
En syre-forgiftning er veldig alvorlig og
krever øyeblikkelig hjelp på sykehus.
Hvis blodsukkeret blir for lavt,
kan du du få såkalt alvorlig føling og
bli bevisstløs. Se nedenfor.
Går det over av seg selv? Nei
Hva du kan gjøre selv?
- stadig måle blodsukkeret og
sørge for riktige doser av insulin - alltid ha noe søtt lett tilgjengelig
i tilfelle du skulle få føling.
Det kan for eksempel være drikke med sukker i
(som saft, juice, melk),
druesukker-tabletter, sukker-gel,
honning eller syltetøy.
Føling skyldes av blodsukkeret har blitt for lavt.
Det kan gi:
- svetting
- skjelving
- blekhet
- nummenhet/prikking i lepper/tunge
- hjertebank
- hodepine
- synsforstyrrelser
- kvalme
- forandret oppførsel
- økt matlyst eller sult
Hva du kan trenge hjelp til:
- å måle blodsukkeret og sørge for
riktige doser av insulin.
Dosering av insulin er avhengig av mange forhold.
Det fins kurs for pasienter og støttepersoner. - passe på at insulin du ikke bruker,
lagres i kjøleskap - at familie-medlemmer og andre nære personer
(støttepersoner) kjenner til at du har diabetes type 1.
De må også vite hva de skal gjøre
hvis du får veldig høyt eller veldig lavt blodsukker. - å kjenne igjen tegn på
at du har føling (for lavt blodsukker) - å og sørge for at du alltid har noe søtt
lett tilgjengelig i tilfelle du skulle få føling - hvis du tidligere har hatt alvorlig føling,
alltid ha en glucagon-holdig medisin tilgjengelig.
Glucagon kan bli tatt som nesespray
eller bli satt med sprøyte. - Vite om glucagon-medisinen din:
- hvor den er
- hva som skal til før den eventuelt skal brukes
- hvordan den skal brukes
Når bør du ha kontakt med lege?
- når du har plager som kan skyldes
diabetes og ikke har fått diagnosen ennå
De fleste blir lagt inn på sykehus
når diabetes type 1 blir oppdaget.
Der følges de opp av et diabetes-team:
- ved de kontrollene fastlegen og sykehuset
anbefaler når du har fått diagnosen
Hvis du skulle få symptomer på alvorlig føling,
trenger du øyeblikkelig hjelp.
Ved bevisstløshet må nødnummer 113 bli ringt til straks.
Symptomene på alvorlig føling kan være:
- talevansker
- dobbeltsyn
- forvirring
- veldig unormal oppførsel
- nedsatt bevissthet
- bevisstløshet
- kramper
Diabetes type 2 (sukkersyke)
Diabetes kalles også sukkersyke.
Ved diabetes type 2 er blodsukkeret for høyt.
Da tar ikke cellene i kroppen opp nok sukker fra blodet.
Hvis dette skjer over en lengre periode,
kan mange av kroppens organer bli skadet.
Noen får diabetes type 2 fordi:
- at hormonet insulin
ikke virker så godt som det burde - at kroppen ikke lager nok insulin
Sykdommen kommer ofte snikende
uten at du er klar over at du har den.
Det kan ta lang tid før sykdommen blir oppdaget.
Da kan du etter hvert føle deg slapp og
sliten og kanskje unormalt tørst.
Medisiner mot sykdommen er oftest tabletter.
Noen får insulin.
Følgende gjør faren for å få diabetes type 2 større:
- en usunn livsstil
(et usunt kosthold og lite mosjon, røyking) - arv (at noen i nær familie har sykdommen)
- at du eller dine foreldre kommer fra Asia og Afrika
- høy alder
- bruk av medisiner som kortikosteroider (f.eks. prednisolon)
De blir brukt f.eks. ved leddgikt og
visse lungesykdommer.
Mange med diabetes type 2 har også:
- høyt blodtrykk
- hjerte- og karsykdom, som hjertekrampe
og blodpropp - pustestopp under søvn
- væskefylte hulrom i eggstokkene og
ubalanse i flere av kroppens hormoner
(polycystisk ovarialsyndrom, PCOS)
Er det farlig?
Diabetes er en alvorlig sykdom.
Hvis du er nøye med behandlingen,
kan du minke risikoen for komplikasjoner.
Komplikasjoner er blant annet:
- nedsatt syn
- nedsatt følelse i føttene
- nyreskade
Føling (for lavt blodsukker) er ikke så vanlig v
ed diabetes type 2 som ved type 1.
Men det kan forekomme ved diabetes type 2.
Det kan skje hos de som bruker insulin
eller bestemt typer tabletter.
Les om føling under Diabetes type 1.
Alvorlig føling er en alvorlig akutt-tilstand (plutselig).
Går det over av seg selv?
Nei, diabetes går ikke over av seg selv.
Du kan bli bedre hvis du er flink til
å legge om levevanene dine.
Hva du kan gjøre selv:
For å hindre at du får sykdommen bør du leve sunt.
Det vil si:
- spise sunt – ikke så mye rødt kjøtt,
usunt fett (mettet),
mat og drikke med mye sukker,
lite fiber og mye fullkorn - heller spise mye frukt og grønnsaker
og fullkornsprodukter - ikke bli veldig tykk,
gå ned i vekt hvis du er tykk - være fysisk aktiv minst en halv time hver dag
- ikke røyke
For å behandle sykdommen:
- det samme som står ovenfor
- om nødvendig bruke medisin(er).
Da er det viktig at du tar medisinen(e)
sånn som legen har bestemt. - å kjenne igjen tegn på at
du har føling (for lavt blodsukker) - å og sørge for at du alltid har
noe søtt lett tilgjengelig
i tilfelle du skulle få føling
Hva du kan trenge hjelp til?
- å leve sunt med et riktig kosthold
og mye mosjon og trening - at du tar medisiner som legen har bestemt
Når bør du ha kontakt med lege?
- ved de kontrollene fastlegen
eller sykehuset har anbefalt - hvis du skulle få alvorlig føling,
trenger du øyeblikkelig hjelp
(se omtale av alvorlig føling under diabetes type 1)
Fedme
Ved fedme er du veldig tykk.
Jo tykkere du er, dess tyngre er det
for deg å bevege deg.
Du blir fortere andpusten og sliten,
og du orker lite.
Både de som har overvekt og fedme,
har ekstra risiko for sykdommer,
for eksempel:
- hjerte- og karsykdommer som
høyt blodtrykk, hjerteinfarkt og hjerneslag - sukkersyke (diabetes type 2)
- en del kreftformer som
tykktarmskreft og brystkreft - slitasje-gikt (artrose) i hofter, knær,
ankler og rygg - urinsyregikt
- gallestein-sykdom
- stadige pustestopp under søvn(søvnapné)
- psykiske vansker
Helse-gevinsten av å redusere vekten
er større jo yngre du er.
Både yngre og eldre personer kan få bedre livskvalitet
hvis de får en lettere kropp.
Er det farlig?
Fedme er farlig fordi det øker faren
for en del sykdommer.
Går det over av seg selv?
Du må jobbe veldig bevisst for å bli kvitt fedme.
Hva du kan gjøre selv:
- veie deg regelmessig,
for eksempel hver uke - være mye i fysisk aktivitet
- spise sunt, ikke for mye til hvert måltid
og ikke stadig småspise eller drikke brus - passe på at vekten din ikke stadig øker.
At buksene dine strammer mer og mer i livet,
er et tegn på at vekten øker. - gå ned i vekt
- be hjelperen din å finne deg et e-læringskurs
for å lære blant annet å spise sunt,
trene og mosjonere nok
og slik gå ned i vekt
Hva du kan trenge hjelp til:
- å spise og drikke sunt
- å være mye fysisk aktiv
- å føre en oversikt over hva du veier hver uke
- å måle KMIen (kroppsmasse-indeksen) din.
Ved fedme er KMIen over 30.
Overvekt er KMI mellom 25 og 30.
Normal vekt er KMI mellom 18,5 og 25.
Hjelperen din kan beregne KMIen din slik: Personens høyde ganges med seg selv. Så må vekten til personen deles på det man fikk da høyden ble ganget med seg selv. For eksempel vil en person som måler 1,60 m og som veier 60 kg, få KMI på 23,4.
Regnestykket ser slik ut: 60/(1,6 x 1,6) = 23,4.
Når bør du ha kontakt med lege?
- hvis vekten stadig øker.
Trolig kan legen henvise deg
til en ernærings-ekspert.
Lavt stoffskifte
Lavt stoffskifte kalles også hypothyreose.
Det skyldes at thyroidea-kjertelen i kroppen
lager for lite hormon.
Plager ved lavt stoffskifte kan blant annet være:
- tendens til å fryse lett
- vektøkning
- slapphet og tiltaksløshet
- økt søvnbehov, treg mage
- tørr hud, tørt hår eller håravfall
- smerter i muskler eller ledd
- hes stemme
- svimmelhet
- prikkinger i huden
- depresjon
- langsommere bevegelser og tankegang
- dårlig hukommelse
- menstruasjons-forstyrrelse
Personer med Down syndrom
har oftere enn andre lavt stoffskifte.
Er det farlig?
Det er viktig med god behandling.
Ved riktig behandling er det ikke farlig.
Går det over av seg selv?
Nei.
De fleste må få behandling
med tyroksin (stoffskifte-hormon) resten av livet.
Hva du kan gjøre selv:
- Pass på å ta tyroxin-tablettene riktig.
Det beste er å ta dem minst en halv time før frokost. - Gå til alle stoffskifte-kontroller
som legen anbefaler eller bestemmer.
Hva du kan trenge hjelp til?
- å vurdere om du bør kontakte leg
ved plager som kan skyldes lavt stoffskifte - å lage en god rutine
for å få tatt medisinen riktig - å sørge for at du går
til alle anbefalte kontroller hos legen
Når bør du ha kontakt med lege?
- når du har plager som tyder på lavt stoffskifte
- ved de anbefalte kontrollene
når du legen har sagt at du har lavt stoffskifte
Unormal utflod
Utflod er slim eller væske
som kommer ut av skjeden hos kvinner.
Den er vanligvis klar, hvit eller gul.
Normal utflod lukter ikke vondt.
Før menstruasjonen kan det være
litt mer utflod enn ellers.
Etter menstruasjonen kan utfloden være brunlig
i noen dager.
Midt mellom menstruasjonene
kan den være mer klar og slimete.
Spiral, p-piller og seksuell aktivitet
kan øke mengden av utflod.
Unormal utflod er ofte et tegn på
en infeksjon i skjeden.
Tegn på unormal utflod kan være:
- mer utflod enn normalt
- forandret farge på utfloden
- vond lukt av utfloden
- kløe eller svie i underlivet
Grønnlig utflod kan være et tegn på infeksjon.
Brunlig utflod er ofte tegn på blod.
Er det farlig?
Vanligvis blir utfloden normal etter behandling.
Brun utflod, spesielt hos kvinner
etter overgangsalderen,
kan være et tegn på kreft i livmoren.
I overgangsalderen slutter kvinner
å ha menstruasjon.
Går det over av seg selv?
Det kan av og til gå over av seg selv.
Hvis du får behandling, forsvinner plagene oftest
få dager etter at behandlingen har startet.
Hva kan du gjøre selv?
- Snakk med en hjelperom det
hvis du får unormal utflod. - Hvis det er hvit, tykk utflod og du klør i underlivet,
kan du ta et soppmiddel.
Du kan kjøpe soppmiddel uten resept på apoteket.
Hva du kan trenge hjelp til?
- å vurdere om du måha kontakt med lege
- å kjøpe riktig middel på apoteket
hvis du har hvit, tykk utflod
Når bør du ha kontakt med lege?
- når utfloden er plagsom.
Det er spesielt viktig
hvis du har plagsom lukt, svie
og smerter ved tissing samtidig.
Unntaket er ved hvit, tykk utflod
som trolig skyldes sopp. - ved langvarig brunlig utflod
Legen vil ofte gjøre en underlivsundersøkelse av deg
for å finne ut hva utfloden skyldes.
Vitamin-mangel
Når friske mennesker spiser sunn
og variert mat,
er det unødvendig å ta vitamin-tabletter.
Ta likevel en teskje tran hver dag
fra oktober til april.
Da får du i deg nok D-vitamin.
Alternativet er å spise mye fet fisk
som laks, ørret og makrell.
Kroppen lager D-vitamin selv
når du får sollys direkte på huden.
Men det får du i liten grad
fra oktober til april.
Ofte merker du ikke tegn
på D-vitamin-mangel.
En blodprøve viser
om du har for lite D-vitamin.
Stor mangel på D-vitamin kan gi:
- tretthet
- svakhet i muskulatur, særlig i beina
- smerter i muskler og ledd,
smerter i korsryggen,
over hoftene til lårene,
ellers i ryggen og i brystkassen - følelsen av å være trist,
nedfor og maktesløs - ved stor langvarig D-vitamin-mangel:
beinskjørhet
Mennesker med mørk hud
som bor i Norge,
har ekstra lett for å få D-vitamin-mangel.
Det gjelder også dem som er lite ute i sola.
Hvis ikke maten er så variert,
kan noen også mangle vitamin E,
folat (folsyre, vitamin B9)
eller begge deler.
Folat-mangel er vanligere enn ellers ved:
- Down syndrom
- et ensidig kosthold
- under slanking
Da kan multivitamin-tabletter være
på sin plass.
Er det farlig?
En lett vitamin-mangel er ikke farlig.
En alvorlig D-vitamin-mangel
må ikke pågå i mange år.
Da kan det bli vanskelig
å bli kvitt plagene som fulgte av
langvarig D-vitamin-mangel.
Går det over av seg selv?
Vanligvis blir vitamin-mangelen borte
når du tar tabletter med D-vitamin
eller et annet vitamin du mangler.
Hva du kan gjøre selv:
- spise mye fet fisk som laks,
ørret og makrell eller
ta tran for å forebygge D-vitamin-mangel - være ute i sola i 5-30 minutter
så du får sol i ansiktet og på armene
i sommer-halvåret.
Gjør dette noen ganger i uka.
Da forebygger du D-vitamin-mangel - spise sunn og variert mat
Hva du kan trenge hjelp til:
- et kosthold med mye fet fisk
- alternativt å få kjøpt inn tran,
gjerne med sitronsmak - å huske å ta D-vitamin hver dag
hvis legen din sier du skal ta det - å minne fastlegen om å måle
D-vitamin-innholdet i blodet ditt
Når bør du ha kontakt med lege?
Be fastlegen din om å måle
D-vitamin-innholdet i blodet ditt
et stykke ut på høsten.
Andre vitaminer kan bli målt samtidig.