Allergier (fyldig presentasjon)

Her fins informasjon om vanlige allergier.

Informasjonen er ment for hjelpere
eller hjelpere sammen med primærbrukeren.

Trykk på + for å åpne informasjonen.
Trykk på – for å lukke den igjen.

Allergi for dyr eller støvmidd

Allergi mot hund og katt er ganske vanlig.

Noen har allergi for dyr,
som hund og katt,
for husstøv-midd
eller for innendørs sopp.

Slik allergi kan gi:

kløende, rennende og tett nese
rennende røde øyne som klør,
muligens også hovne øyelokk
nysing, ofte mange nys etter hverandre
kløe i munn, hals og svelg
tretthet og vansker med
å konsentrere deg

Er det farlig?
Slik allergi er ikke farlig, men plagsom.

Går det over av seg selv?
De som er allergiske for dyr,
støvmidd eller innendørs sopp,
har plager hele året.
Det gjelder hvis de er i kontakt
med det som gir dem allergi.
Noen får mindre og mindre
allergi med årene.

Hva kan du gjøre selv ved allergi for dyrehår?

unngå å være i nærheten av dyr
du reagerer på når du er inne
hvis du må være i nærheten av dyr
ta allergitabletter før du treffer dyret

Hva kan du gjøre selv ved allergi for støvmidd:

vaske sengetøyet i 60 grader
minst hver 2. uke
støvsuge godt og ofte på soverommet
vaske dyner og puter i 60 grader
minst 4 ganger i året.
Det skal helst tørkes i tørketrommel.
Bruke midd-trekk til madrass,
pute og dyne
vaske midd-trekk som anvist
på pakken det kom i
riste sengetøy med midd-trekk ute
bruke overmadrass og også
vaske denne ved 60 grader
minst 4 ganger i året
lufte ut med gjennomtrekk
i 5-10 minutter flere ganger om dagen
gjøre grundig rent en gang i uka.
Husk å lufte ut under og etter rengjøring.
støvsuge sengebunnen din regelmessig
unngå støvsamlere som kosedyr,
åpne hyller og tepper
ikke bruke luft-fukter

Hva kan du trenge hjelp til ved allergi for støvmidd?

En del av det som står under
hva du kan gjøre selv

Når bør du ha kontakt med lege?

når du trenger behandling eller
bedre behandling for allergien din
når du ønsker å vite sikkert
hva du reagerer på

Kontakt-allergi

Ved kontakt-allergi reagerer kroppen
på enkelte ting som kommer i kontakt
med hud eller slimhinner.
Du har blant annet slimhinne i munnen.
Det kan for eksempel være metaller
som nikkel og krom,
for eksempel i ørepynt og smykker.
Det kan være tilsetnings-stoffer
i plast eller gummi eller
parfyme-tilsetninger i sminke.

Huden i nærheten av stedet med kontakt
blir rød og tørr, klør og flasser.
I starten kan du se små blærer.
Når det går hull på blærene,
kan det komme ut væske
der blæren har vært.
Og så blir det skorpe der.

Er det farlig?
Kontakt-allergi er vanligvis ikke farlig.
Når en person har en veldig sterk allergi,
kan utslettet også komme
på andre steder av kroppen.
Lateks-allergi kan være farlig.
Lateks likner på gummi.
Det kan gi allergisk sjokk,
hvis en person med slik allergi
blir undersøkt med lateks-hansker.

Går det over av seg selv?
Ja.
Når stoffet som gir allergi blir fjernet,
vil huden bli normal igjen.

Hva du kan gjøre selv:

prøve å ikke klø deg
unngå det som gir deg allergi
eventuelt bruke krem
eller salve mot allergi

Hva du kan trenge hjelp til:

ved lateks-allergi:
si fra at tannleger og leger
ikke må bruke hansker med lateks
når de undersøker
eller behandler deg
kjøpe kortison-krem uten resept

Når bør du ha kontakt med lege?

når du trenger behandling
eller bedre behandling for allergien din
når det er nødvendig
å finne ut hva du reagerer på

Legemiddel-allergi

Medisiner kan gi allergiske reaksjoner.
Det er viktig kontakte lege hvis du tror du har fått det.

Legemiddel-allergi er
allergi mot en medisin.
Slik allergi gir ofte utslett,
men det kan også gi andre plager.

Hos noen gir det
en alvorlig hud-reaksjon
med blemmer og dårligere
allmenn-tilstand.
Dårligere allmenn-tilstand kan være
for eksempel:

slapphet
kvalme
svimmelhet
dårlig matlyst

Du kan reagere både på tabletter
og på legemidler som blir sprøytet
inn i kroppen.
Noen kan reagere på
såkalte kontrast-midler som gis
i forbindelse med
røntgen-undersøkelser.

Er det farlig:
Legemiddel-allergi kan være
ubehagelig og i verste fall farlig.

Går det over av seg selv?
Nei, legemiddel-allergi pleier ikke
å gå over av seg selv.

Det er ofte vanskelig for leger
å gi en legemiddel-allergi-diagnose.
Hvis du for eksempel får et utslett
samtidig som du får penicillin,
er det vanskelig å vite
hvorfor du fikk utslettet.
Det kan være sykdommen
du får medisinen for,
eller penicillinet du får.
Eller det kan være et tilsetnings-stoff
i penicillin-tabletten.
Det kan også kanskje være noe
du har spist.
Kanskje sier legen for sikkerhets skyld
at du er allergisk for penicillin.

Hva du kan gjøre selv:

si fra hva du er allergisk for,
når legen vil gi deg en medisin.
Det er viktig at du ikke tar medisin
du er allergisk for.

Hva du kan trenge hjelp til:

å si fra hva du er allergisk for,
når legen vil gi deg en medisin

Når bør du ha kontakt med lege?

når du har fått en ny medisin
og får utslett eller merker
noe annet uvanlig, som hevelser,
kløe, diaré, magesmerter
eller pustevansker
når det er viktig å vite
om du virkelig har
en legemiddel-allergi

Pollen-allergi

Mange er allergiske mot pollen fra planter som blomstrer.

Pollen-allergi heter også høysnue.
Ved høysnue reagerer kroppen din
på blomsterstøv (pollen).
Det kan være blomsterstøv fra:

blomstrende trær (som bjørk,
or og hassel)
gress (som timotei og hundegress)
ugresset burot

Høysnue kan gi:

kløende, rennende og tett nese
rennende røde øyne som klør,
hovne øyelokk
nysing, ofte mange nys
etter hverandre
kløe i munn, hals og svelg
tretthet og vansker med
å konsentrere deg

Er det farlig?
Høysnue er ikke farlig, men plagsomt.
Hos voksne blir det av og til
bedre med årene.
En del av de som har sterk høysnue,
utvikler etter hvert astma.
Ved astma-anfall har personen tung,
pipende pust.
Astma kan også gi stadig hoste.
Astma hos voksne kan gi alvorlige plager.

Går det over av seg selv?
Ja, høysnue går over
når det du er allergisk for,
har sluttet å blomstre.
Men allergien kommer igjen
senere år.

Hva du kan gjøre selv:

bruke solbriller ute,
i alle fall hvis du ikke vanligvis
bruker briller
vaske hender, ansikt og hår ofte,
dusje om kvelden
ikke la vinduet stå oppe,
i alle fall ikke på dagtid
unngå steder som gir deg
mye allergi-plager
ta medisiner hver dag
i den perioden med pollen

Hva du kan trenge hjelp til ved pollenallergi:

sjekke nettstedet pollenvarsel.no
vurdere når du bør starte
med medisiner for allergi
skaffe reseptfrie medisiner
mot høysnue, hvis du bare har
lette plager
finne ut hva slags plante eller
planter du har pollenallergi for
vurdere om du bør ha
kontakt med legen din for allergien

Når bør du ha kontakt med lege?

når du trenger behandling
eller bedre behandling
for allergien din
når du ønsker å vite sikkert
hva du reagerer på
når du ønsker en slags
langvarig vaksinering
mot høysnuen din
hvis du får tung pust, hoste
eller pipelyder

Mat-allergi

Allergi mot nøtter, frø eller belgfrukter
(som erter, linser og bønner, også soyabønner)
er ganske vanlig.

Det er snakk om peanøtter, hasselnøtter,
mandler, paranøtter eller valnøtter.
En person som reagerer på 1 type nøtt,
trenger ikke å reagere på
andre typer nøtter eller frø.

Andre matvarer som en del reagerer på er:

sitrusfrukter (appelsiner, sitroner,
klementiner)
jordbær
egg
hvete
1 eller flere fiskeslag og skalldyr.

Noen små barn har kumelk-allergi.
Noen med høysnue får etter hvert
også matallergi.
Noen reagerer på
enkelte tilsetnings-stoffer i mat.

Mat-allergi kan gi kløe, svie
eller nummenhet i munn og svelg.
Det kan også oppstå hevelse på lepper
og i munnhulen.
Noen får kvalme, brekninger, diaré,
smerter, rumling i magen eller kløe.
None får hevelser, utslett,
forverring av eksem, hodepine,
rennende eller tett nese, pustebesvær
eller allergisk sjokk.

Noen får plager rett etter at
de har spist det de ikke tåler.
Hos andre ta det lenger tid, inntil dager.

Er det farlig:

De fleste allergi-reaksjonene er ufarlige,
men ubehagelige.
Noen få har så farlig allergi
at de får et allergisk sjokk
med blodtrykksfall og pustebesvær.
Det som oftest gir en slik tilstand,
er peanøtter, andre nøtter og skalldyr.

Går det over av seg selv?
En del barn med mat-allergi
vokser det av seg.
Hos voksne varer allergien ofte livet ut.
Hvert enkelt anfall går
vanligvis over av seg selv.

Hva du kan gjøre selv:

unngå å spise det du reagerer på

Hva du kan trenge hjelp til:

å passe på at du ikke får i deg
matvarer du reagerer allergisk på
delta i utredningen
av hva du ikke tåler
skaffe reseptfrie medisiner
mot allergien
ringe 113 his du har en alvorlig allergi
og har fått i deg noe du ikke tåler

Når bør du ha kontakt med lege?

når det er nødvendig
å finne ut hva du reagerer på
når du trenger bedre behandling
for allergien din

Mat-intoleranse

Mat-intoleranse er noe annet enn mat-allergi.
Ved matintoleranse tåler du ofte litt
av den matvaren du reagerer på.

En vanlig mat-intoleranse er laktose-intoleranse.
Da reagerer du på laktose, dvs. melkesukker.
Kroppen din mangler et stoff som bryter ned
det du reagerer på.
Dette er ofte medfødt.

Du får magesmerter og diaré (løs mage)
hvis du spiser eller drikker mye
av det kroppen reagerer på.

Andre matvarer som kan gi intoleranse
er jordbær, tomater eller sitrusfrukter.

Er det farlig?
Nei, men det kan være litt plagsomt.

Går det over av seg selv?
Nei

Hva du kan gjøre selv:

spise eller drikke lite av det du reagerer på

Hva du kan trenge hjelp til:

ved laktose-intoleranse kjøpe
melk og liknende produkter uten
eller med lite laktose
lage mat med lite av det du reagerer på
i samarbeid med legen finne ut
hvor mye du tåler av det du reagerer på

Når må du ha kontakt med lege?

når du tror at det er noe
i kostholdet ditt du ikke tåler.
Det er viktig at du har fått
stilt riktig diagnose hos legen
før du begynner med en diett.

Cøliaki

Cøliaki gjør deg overfølsom for gluten.
Gluten fins i hvete, rug, bygg og spelt.
Gluten i maten fører til en reaksjon i tarmen.
Dermed får tarmen problemer med
å suge opp næringsstoffer i maten.

Ubehandlet cøliaki kan gi: