Hår og negler (fyldig presentasjon)

Her fins informasjon om plager
som gjelder håret og neglene.

Informasjonen er ment for hjelpere
eller hjelpere sammen med primærbrukeren.

Trykk på + for å åpne informasjonen.
Trykk på – for å lukke den igjen.

Eksem er en vanlig plage.
Det fins ulike typer eksem.
Ved eksem har huden kløende utslett,
ofte som små røde opphøyde prikker
eller blærer.
Huden kan bli fortykket
med knuter og sår.
Et eksem kan være oppstå plutselig (akutt)
eller være varig (kronisk).

Er det farlig?
Nei, men det kan være plagsomt.

Går det over av seg selv?
Akutt eksem kan skyldes
noe du ikke tåler.
Det blir bedre når du
ikke utsetter deg for det
du har reagert på.
Kronisk eksem er ofte
en vedvarende plage.
Det blir bedre i perioder,
særlig om sommeren.
Noen har imidlertid soleksem
og tåler ikke sol på huden.
Soleksem går vanligvis over
innen en uke.

Hva du kan gjøre selv:

  • prøve å ikke klø på eksemet
  • sole huden med eksemet
    litt om sommeren
    (gjelder ikke soleksem)
  • holde deg unna sola,
    hvis du har soleksem
  • unngå mat, legemidler,
    ting mot huden eller klær
    som kan gi deg eksemet
  • smøre deg med
    parfyme-fri fuktighetskrem,
    hvis huden er tørr
  • bade i saltvann om sommeren
    følge eventuelle andre råd
    du måtte få av legen

Hva du kan trenge hjelp til:

  • smøre huden med fuktighetskrem,
    hvis du har tørr hud
  • smøre huden med legemidler
    som legen din har bestemt

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når eksemet er plagsomt,
    og du trenger bedre behandling av det

Flasspartikler i hår.

Flass i håret.

Flass er opphoping av døde hudceller
og fett i hodebunnen.
Dette faller av i små flak.
Flass kan klø.
Noen ganger skyldes flass
en hudsykdom.

Er det farlig?
Nei

Går det over av seg selv?
Sjelden

Hva du kan gjøre selv:

  • vaske håret ofte
  • vaske håret med en sjampo mot flass.
    Spør om en sjampo som virker bra,
    på apoteket.
  • Når du har mye flass,
    ikke bruke mørke skjorter,
    gensere og jakker.
    Flass som har falt ned,
    syns godt på mørke plagg.

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å vurdere om du bør ha kontakt
    med lege på grunn av flassingen
  • å vaske håret riktig med flass-sjampo

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når du har mye flass og flass-sjampo
    kjøpt uten resept ikke virker godt nok

Hånd med plasthanske på holder i tå med negl angrepet av neglesopp.

Tånegl som er angrepet av neglesopp.

Fotsopp er en vanlig plage.
Det er en smittsomt.
Fotsopp kan gi:

  • kløe på føttene,
    særlig mellom tærne
  • oppsprukken, fuktig hud
    mellom tærne
  • tørre og flassende fotsåler
  • røde områder på huden
    med en hvit overflate som ser fuktig ut
  • blemmer

Du kan lett bli smittet
ved at du går barbent i garderober
og i dusjer på treningssentre.
Soppen smitter også fra person
til person ved direkte hudkontakt.

Hvis du har fotsopp
og ikke får behandling,
kan det også utvikle seg neglesopp.

Neglesopp kan gi tykke
og sprø negler
som ofte smuldrer opp i kantene.
Neglene kan bli misfargede,
ofte gule eller grønnlige.
Hvis tånegler ikke blir behandlet,
kan det også spre seg til fingernegler.
Neglesopp krever langvarig behandling.

Er det farlig?
Nei, men hvis det ikke blir behandlet,
kan det være plagsomt.
Ubehandlet fotsopp kan gi deg neglesopp.

Går det over av seg selv?
Fotsopp og neglesopp bør bli behandlet,
både for din egen del og andres.

Hva du kan gjøre selv:

  • holde føttene rene og tørre
    for å prøve å unngå fotsopp.
    Føtter som stadig er våte,
    får lettere fotsopp.

For å holde føttene rene og tørre kan du:

  • la føttene få lufte seg hjemme
  • bruk strandsko eller slippers inne
  • bruke sandaler når du kan ute
  • bruke sko laget av lær.
    De er luftigere enn plastsko.
  • skifte til rene sokker hver dag
  • bruke sokker av bomull,
    ull eller bambus
  • ta av deg svette sokker
    og sko etter at du har trent
  • tørke føttene godt etter
    at du har badet eller dusjet,
    spesielt mellom tærne
  • For å unngå fotsopp:
    ikke gå barbeint på steder
    der andre går barbeint.
    Ha på lette sko i garderober,
    for eksempel i treningssentre.
  • Hvis du har fotsopp,
    ikke gå barbeint på steder
    der andre går barbeint.
    Ha på sko i garderober,
    for eksempel til treningssentre.
  • Hvis du har eller har hatt fotsopp,
    spray innsiden av skoene dine
    med et soppdrepende middel.

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å gjennomføre lokalbehandling
    av føtter og eventuelt negler
  • å få kjøpt reseptfri medisin
    mot fotsopp på apotek.
    Det beste er medisiner
    som Lamisil og Terbinafin.  
  • å skaffe soppdrepende middel
    for sko og å spraye innsiden
    av skoene dine

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når du eller andre mistenker
    at du har neglesopp
  • når du vil ha legens vurdering av
    om du har fått fotsopp
  • når reseptfri behandlingen
    mot fotsopp ikke ser ut til å virke
    etter 14 dager
  • hvis huden blir varm, rød og hoven.
    Da kan du har fått en infeksjon
    av bakterier i tillegg.
    Uten behandling kan infeksjonen
    raskt spre seg.

Alle med hår på hodet kan få hodelus.
Det er spesielt vanlig hos barn.
Hodelus smitter ved direkte kontakt,
at to hoder er tett sammen.
Det skjer for eksempel
når folk gir hverandre en klem.
Hodelus kan også sitte fast i hodeplagg
og smitte videre ved lån av plagget.

Lusene suger blod,
og bittene kan gi kløe i hodebunnen.
Klør du deg mye,
kan du få sår og infeksjoner i hodebunnen.
Infeksjoner er bakterier i såret.

Voksne lus er 2 til 3 millimeter lange
og ofte litt mørke.
Lus kan falle ned i vasken
når du bøyer deg over vasken og grer deg.
Luse-egg er lyse og de sitter fast
i hårene nær hodebunnen.

Går det over av seg selv?
Nei. Hodelus må bli behandlet.
Ellers pleier det bare å bli verre og verre.

Hva du kan gjøre selv:

  • bruke luse-middel i håret.
    Du kjøper luse-middel på apoteket.
    Luse-middelet dreper lusene,
    men vanligvis ikke deres egg.
    Gjenta behandlingen etter anbefalt tid.
    Da vil du drepe lusene
    som nå er klekket ut fra eggene.
  • bruke luse-kam til å gre håret med i tillegg.
    Da grer du lus ut av håret.
    Pakken til luse-midlet Nix har også en lusekam.
    Det fins noen lus som ikke blir drept av Nix.
    Men hos de fleste vil Nix virke.
  • fortelle dem du er mye sammen med,
    at du har fått hodelus.
    Da kan de sjekke om de også har fått det.
  • ikke bytte eller låne hodeplagg

Hva du kan trenge hjelp til:

  • kjøpe middel mot lus på apoteket
  • bruke luse-kam i håret
  • vaske håret med luse-middel
  • behandle infeksjoner i hodebunden
    med bakterie-drepende middel
  • fortelle dem du er mye sammen med,
    at du har fått hodelus.
    Kanskje har flere i en familie eller
    flere som er mye sammen på annen måte, lus.
    Det er viktig at de blir behandlet for lus samtidig.
    Da blir de kvitt lusene og
    smitter ikke hverandre igjen.

Når bør du ha kontakt med lege?

  • hvis du ikke blir kvitt lusene
    etter behandling med luse-middel

Når neglen på en tå gror inn
i huden ved siden av neglen,
har du en inngrodd tånegl.
Det skjer oftest med stortåa.

Dette vil kunne gi plager som:

  • smerter
  • hevelse
  • rød hud
  • betennelse der neglen skjærer seg
    inn i huden.
    Betennelsen kan gi puss ved kanten av neglen.

Ofte kan riktig stell av foten og
riktig klipp av neglen være god nok behandling.

Gutter i puberteten får lett en inngrodd tånegl.
Eldre mennesker med hovne bein
får også lett en inngrodd tånegl.
Hos noen kommer problemet tilbake igjen og igjen.

Dette kan bidra til at plagen oppstår:

  • feil klipping av neglene
  • for trange sko
  • skader mot foten

Er det farlig?
Som regel ikke.
Men noen ganger er det fare for en alvorlig infeksjon.  

Går det over av seg selv?
En inngrodd tånegl må bli behandlet.   

Hva du kan gjøre selv:

For å hindre at du får inngrodd tånegl og
for å hindre at en inngrodd tånegl gir infeksjon:

  • klippe neglene på tærne rett over,
    ikke i en stor bue sånn at
    neglene blir veldig korte på sidene
  • ikke klippe neglene for korte
  • vaske føttene minst 1 gang daglig
  • holde føttene tørre
  • bruke romslige sokker og fottøy
    som ikke strammer.
    Det er fint med luftig fottøy.

Hvis huden har begynt å bli irritert eller
har fått en begynnende infeksjon:

  • ta daglig fotbad på minst 5 til 10 minutter,
    helst 3 ganger daglig i 1 til 2 uker.
    Bruk rent vann med kroppstemperatur
    eller litt lavere (32-37 °C).
    Du kan tilsette vannet grønnsåpe eller Lactacyd.  

Hva du kan trenge hjelp til:

  • å klippe neglene riktig
  • å lage i stand fotbadene
  • å vurdere om du må ha kontakt med lege
  • å vurdere om du må ha kontakt med fotterapeut
    Dette gjelder særlig hvis du stadig
    får en inngrodd tånegl.

Når bør du ha kontakt med lege?

  • hvis fotbad ikke hjelper,
    og det er tydelig tegn til infeksjon.
    Tegn på infeksjon er at stedet er vondt,
    rødt, hovent eventuelt har gult puss.
  • hvis du får feber og har en inngrodd tånegl
    med infeksjon.
    Da kan du ha fått en alvorlig infeksjon.

Psoriasis er en hudsykdom.
Den gir røde flassende områder i huden.
Huden blir også tykkere enn vanlig
i disse områdene.

Stress, infeksjoner, skader i huden
og noen medisiner kan gjøre
at sykdommen bryter ut.

Hudplagene kan gi kløe.
Av og til gir den sprekker i huden
som kan blø.
Hvor mange og store flekker
en person har, varier mye.

Neglene kan bli misfargede,
hullete og ruglete og delvis løsne.
Noen får også psoriasis-leddgikt,
særlig i de ytterste leddene
på fingre og tær.
Da er leddene hovne, ømme
og har nedsatt bevegelighet.

Sykdommen kan også
gi betennelser utenfor ledd.
Det kan være i:

  • fingre og tær
  • sener som fester muskler
    til knokler (skelettet)
  • øyne
  • tarm

Er det farlig?
Vanligvis ikke,
men sykdommen kan være plagsom.
Noen få får alvorlig leddgikt.

Går det over av seg selv?
Hudforandringene kan gå over
etter behandling med kremer, salver,
ultrafiolett lys eller annen behandling.
De kommer gjerne tilbake.
Psoriasis er en kronisk (varig) sykdom.  

Hva du gjøre selv:

  • smøre deg med fuktighetskrem
  • smøre deg med kremer
    og salver mot psoriasis

Hva du kan trenge hjelp til:

  • smøre deg på angrepne hudområder

Når bør du ha kontakt med lege?

  • når du eller en hjelper
    har mistanke om at du har fått psoriasis
  • hvis du har hovne, ømme ledd
    med nedsatt bevegelighet

Startside

Trykk på en knapp for å navigere:

AllrgierHudDu er her: Hår og neglerInfeksjonerMage-tarm Munn og tennerNervesystemetSmerterØyne og ørerAnnet 

Startside