Nerve-systemet

Ved angst-anfall har du
i tillegg til stor frykt
noe av dette:

• hjertebank
• svetting
• svimmelhet
• varmefølelse eller kuldefølelse
• skjelving
• rask pust
• følelsen av å ville kaste opp
  eller besvime

Ofte forstår du ikke hva det er,
første gang du får et angst-anfall.

Noen går med slike plager,
men de kommer ikke som anfall.
Mange som har angst,
har også depresjon.
Da føler de seg veldig ulykkelige.

Angsten kan gå over.
Eller du kan lære å leve bedre med den.
Du må få hjelp.

Autisme blir vanligvis oppdaget
i løpet av de første leveårene.
Mange med utviklingshemning har autisme.
De har ofte problemer med:

• å være sammen med andre
• å forstå og selv å bruke kroppsspråk
• å forstå andres følelser,
  sinns-stemninger og hva de mener
• å forklare egne følelser og
  hva de er opptatt av, for andre
• å takle selv små forandringer av planer

De gjør ofte spesielle ting om og om igjen.
Andre må helst tilpasse seg den
som har autisme.
De kan også ha språkvansker.
Ofte har de spesielle interesser,
som de er veldig opptatte av.

Sykdommen kan komme snikende.
Det typiske ved oppstart av demens er:

• vansker med å huske det
  som nylig er sagt eller gjort
• vansker med å lære noe nytt
• forandret oppførsel som å
  trekke deg mer tilbake fra andre
• dårligere dømmekraft
  (å bestemme hva som er riktig å gjøre eller si)
• problemer med å mestre
  dagliglivets gjøremål,
  som du tidligere mestret bra
• å legge ting på feil steder,
  for eksempel sjampoen i kjøleskapet
• å ikke vite hvor du er
  (spesielt på nye steder),
  hvilken dag det er og hva klokka er
• problemer med språket,
  først med å finne riktige ord
• å ikke bry deg om ting og hendelser
  på samme måte som tidligere
• passivitet, uro, irritabilitet
  og hos noen engstelse

En person med demens blir gradvis dårligere.
Han eller hun blir mer og mer avhengig
av hjelp og pleie.
De fleste med demens er gamle.
Men også yngre personer kan få demens.

En sunn livsstil kan utsette
utviklingen av demens.
Det fins mange hjelpemidler ved demens.
Å bruke høreapparat er veldig viktig
for dem som har nedsatt hørsel.

Plagene ved depresjon er:

• tristhet det meste av tiden
• nedsatt interesse for ting
  du vanligvis liker

Dette vil påvirke hverdagen din
i uker eller måneder.

Ved en depresjon har du tillegg
de siste 2 ukene hatt mange av disse plagene:

• søvnproblemer (sovet for lite
  eller for mye)
• manglende matlyst eller økt appetitt,
  muligens vekttap
• lite energi (lett blitt trøtt
  og stadig følt deg sliten)
• følt at du ikke er like god som andre
• skyldfølelse uten at du har
  grunn til det
• følt deg veldig rastløs eller urolig
  eller følt at alt går sakte
• vansker med å tenke og konsentrere deg
• selvmordstanker

Det er veldig viktig å leve sunt
og å få behandling ved depresjon.

De fleste husker dårligere
når de blir eldre.
Mange får etter hver demens.

Årsaken til dårligere hukommelse kan være:

• depresjon
• enkelte angstlidelser
• mangel på søvn og hvile
• noen medisiner
• vanlig aldring
• demens

Ved dårlig hukommelse er det lurt
å bruke påminnelses-systemer.
Det kan være gule huskelapper
og alarmer.

Det er også lurt å spise og drikke sunt
og bevege deg mye.

Det fins mange typer epilepsi-anfall. Hovedgruppene er:

1) Generaliserte anfall:

Mange får anfall med stivhet
og så kramper i hele kroppen.
Andre blir bare stive,
får kramper eller faller.

Noen får rykninger bare
i deler av kroppen.
Ved slike anfall er det oftest umulig
å få kontakt med den som har anfall.
Noen får anfall med nedsatt bevissthet,
men de er uten kramper.

2) Fokale anfall:

Anfallene er forskjellige
fra person til person.
Men anfallene til den enkelte er
ganske like fra gang til gang.

Anfall kan hos noen gi nedsatt bevissthet.
De kan utvikle seg til generaliserte anfall.
Men anfallene er oftest kortvarige.
Noen får en rar følelse i en kroppsdel.
Noen merker en rar smak eller lukt
eller et sug i magen.
Noen får angst, grimaser, smatting,
tygging, vandring, eller dreining av øynene
eller hodet.

--

De fleste epilepsi-anfall er ufarlige.
Men store og langvarige krampeanfall
kan være veldig farlige.
Det kan også anfall hvor all muskel-kraft forsvinner.

Det er veldig viktig å ta epilepsi-medisiner
på riktige tidspunkt.
Du må også leve regelmessig og sunt.

Noen må unngå flimrende lys,
for eksempel på diskotek.

Migrene er sterk hodepine,
ofte bare på den ene siden.
Den varer mellom 4 timer og 3 døgn.
Det er vanligst hos kvinner.
Smertene blir verre ved fysisk anstrengelse.

Mange har også:

• kvalme og brekninger
• nakkestivhet
• lysskyhet
• ubehagelig følelse ved lyder

Migrene-anfall kan blant annet
bli utløst av:

• stress
• søvnmangel
• noen typer mat og drikke

Noen opplever 1 til 2 dager
før hodepinen forandringer av
syn eller hørsel, appetitt eller tørst,
humør eller lyst til å gjøre ting.

Og noen får såkalt aura rett før et migrene-anfall.
Det kan for eksempel være:

• forstyrrelser av syn, hørsel eller lukt
• prikking i hendene
• svimmelhet og ustøhet

Mange har forskjellige plager
etter hverandre.

Etter hodepinen føler noen seg utslitte
og vil helst sove.
Andre er fulle av energi.
Noen har muskelverk.

Ved migrene kan du trenge
smerte-stillende tabletter
eller spesielle migrene-medisiner.

Søvn-vansker er:

• problemer med å sovne
• opp-våkning mange ganger i løpet av natten
• opp-våkning for tidlig om morgenen
  til å føle deg uthvilt

Årsaker kan være:

• nesetetthet
• sykdom som gir smerter
• engstelse
• andre sykdommer
• noen medisiner
• bråk som du hører
  når du skal sove

Ofte er årsaken ukjent.
Det kan hjelpe å ha gode rutiner
for det du gjør om kvelden.

Det er også lurt å legge deg og stå opp
på samme tid hver dag.

Mye mosjon er også viktig.

Noen må unngå å drikke kaffe, te eller
cola om ettermiddagen og kvelden.

Ørepropper hjelper mange.
Det fins også behandlings-opplegg.