Annet

Ved diabetes type 1
har kroppen sluttet å lage insulin.
Du må få insulin resten av livet.

Du må få insulin med en insulinpenn 
eller en insulinpumpe.
Du må stadig måle blodsukkeret ditt.
Det er for å vite hvilken insulin-dose du skal ha.

Sykdommen kan gi av tørste,
hyppig tissing, vekttap og slapphet
før du får behandling.

Du kan også få en såkalt syre-forgiftning.
Da blir du både veldig sulten og kvalm,
får magesmerter og blir forvirret.
Syre-forgiftning kan skje
hvis kroppen trenger mer insulin
enn den får.
Det er for eksempel ved en infeksjon.

For lavt blodsukker kan gi føling.
Da kan du blant annet være svett,
skjelven, blek og nummen eller
merke prikking i lepper eller tunge.
Det er da viktig å få i deg sukker,
for eksempel i saft.

Det er veldig viktig å behandle sukkersyken godt.
Ellers kan den skade kroppen,
blant annet øynene og nyrene.

Ved diabetes type 2 er blodsukkeret for høyt.
Du har for lite insulin,
eller insulinet virker ikke godt nok.
Hvis dette skjer lenge,
kan mange av kroppens organer skades.
Det er blant annet øyne og nyrer.

Sykdommen kommer ofte snikende.
Etter hvert kan du føle deg slapp
og sliten og kanskje unormalt tørst.

Diabetes Type 2 blir vanligere
med alderen.
En usunn livsstil kan
lettere gi sykdommen.

Mange med diabetes type 2
har også hjerte- og karsykdom.
Det er for eksempel høyt blodtrykk,
hjertekrampe og blodpropp.

En del har pustestopp under søvn.

Behandling av diabetes type 2
er oftest tabletter.
Noen får insulin.

God behandling gjør faren for
at kroppens organer blir skadet, mindre.

Ved fedme er du veldig tykk.
Du blir fort andpusten og sliten
og orker lite.

Overvekt og fedme øker faren for
å få mange andre sykdommer,
for eksempel:

• hjerte- og kar-sykdommer som
  høyt blodtrykk, hjerte-infarkt
  og hjerneslag
• diabetes type 2 (sukkersyke)
• slitasje-gikt (artrose) i hofter,
  knær, ankler og rygg
• stadige pustestopp under søvn
  (søvnapné)

Helse-gevinsten av å gå ned i vekt 
er større jo yngre du er.
Både yngre og eldre personer
kan få bedre livskvalitet med en lettere kropp.

Ved kreft deler celler i kroppen seg
mye mer enn de burde.
Ofte blir de til svulster
(det vil si kuler eller klumper).

Kreft kan også gi sår som ikke vil gro.
Det fins mange forskjellige typer kreft.

Faren for å få kreft øker med alderen.
En usunn livsstil kan også øke
faren for å få kreft.
Det gjelder for eksempel røyking,
mye rødt kjøtt og
mye soling uten solkrem.

De vanligste behandlings-måtene
for kreft er:

• operasjon – å fjerne kreft-svulsten
• stråle-behandling – spesielle
  røntgen-stråler blir rettet
  mot svulsten og gjør den mindre
• cellegift – sterk medisin
  som dreper kreft-cellene
• immunterapi – medisiner
  som hjelper kroppen
  å bekjempe kreft-cellene

Av og til sprer kreften seg
til andre deler av kroppen.
I verste fall dør pasienten.

Omtrent 3 av 4 er i live
5 år etter at de fikk vite
at de hadde fått kreft.

Ved lavt stoffskifte lager en kjertel
i kroppen for lite av hormonet tyroksin.
Personer med Down syndrom
har oftere enn andre lavt stoffskifte.

Plager ved lavt stoffskifte kan
blant annet være:

• du fryser lett
• vektøkning
• slapphet og tiltaksløshet
• økt søvnbehov
• treg mage
• tørr hud, tørt hår eller håravfall
• hes stemme
• svimmelhet
• langsommere bevegelser
  og tankegang

De fleste med lavt stoffskifte
må ta tyroksin-tabletter resten av livet.

Det typiske ved en overaktiv
urinblære er:

• brått innsettende og
  sterk trang til å tisse
• hos noen samtidig urin-lekkasje
• behov for å tisse mer
  enn 8 ganger om dagen
• behov for å tisse
  1 til 2 ganger om natten

Tilstanden rammer i alle aldre og
oftest kvinner.
Den er veldig vanlig
og blir hyppigere med alderen.

Overaktiv blære kan gå
ut over livskvaliteten.

Behandlingen er blære-trening og tabletter.

Se Infeksjoner.

For de fleste friske mennesker
er det unødvendig å ta vitamin-tabletter.
Ta likevel en teskje tran hver dag
fra oktober til april.
Da får du i deg ekstra D-vitamin.
I de månedene lager ikke kroppen din
nok D-vitamin.

De som er lite ute,
får lettere D-vitamin-mangel enn andre.

En blodprøve viser om du har
for lite D-vitamin.
Oftest merker du det ikke selv.
Stor D-vitamin-mangel kan gjøre deg trøtt,
svak i musklene, beinskjør
og trist og gi deg smerter.

Mangel på vitamin E eller
folat (også kalt folsyre og vitamin B9)
eller begge deler kan oppstå hvis:

• ikke maten er så variert
• du slanker deg
• du har Down syndrom (gjelder folat)

Ved slanking og ved et ensidig kosthold
kan multivitamin-tabletter være på sin plass.
Det kan forebygge vitamin-mangel.
Ved påvist folat-mangel
er behandlingen folat-tabletter.