Mage — tarm

Cøliaki er over-følsomhet for gluten.
Gluten fins i hvete, rug, bygg og spelt.
Gluten i maten gir tarmen problemer
med å suge opp næringsstoffer.

Ubehandlet cøliaki kan gi:

• vekt-nedgang
• diaré (det vil si løs mage)
• forstoppelse og mye luft i magen
• kronisk (det vil si varig) mangel
  på jern og vitaminer
• tretthet
• uforklarlige magesmerter

Du må til legen og ta prøver
for å få vite om du har cøliaki.

Hvis du har cøliaki,
er det veldig viktig å unngå mat
med gluten.

Diaré er løs, ofte veldig tynn avføring (det vil si bæsj).
Årsaken er vanligvis bakterier eller virus.
De kan komme fra vann,
mat eller en annen person med diaré.

Det er vanlig med samtidig oppkast,
magesmerter og tørste.
Urinen (det vi si tissen) kan bli veldig mørk.
Du kan bli sliten og søvnig.

Vanligvis går diaré over
i løpet av noen dager.

Det er ganske vanlig med turist-diaré
ved reiser til land langt fra Norge.
For å slippe det, prøv å unngå:

• is-terninger
• vann fra springen
• salater
• rått kjøtt
• annet som du blir advart mot

Når du har fått diaré,
drikk lite og ofte.
Rent vann, helst med litt sukker
og salt i, er best.
Unngå kaffe, te og cola.

Tabletter fra apoteket
med melkesyre-bakterier,
yoghurt eller surmelk kan hjelpe.

Ved forstoppelse eller treg mage,
bæsjer du sjeldnere.
Det kan være vanskelig og vondt
å få ut avføringen (det vi si bæsjen).

Og avføringen kan være hard.
Forstoppelse kan gi magesmerter og
oppblåst mage med mye luft i tarmen.

Årsaker til forstoppelse er blant annet:

• at maten din inneholder for lite fiber
• at du drikker for lite
• at du mosjonerer for lite
• at du er på reise eller på ferie
• av og til en alvorlig sykdom

Du kan spise svisker
for at avføringen skal bli mykere og
lettere komme ut.

Og du kan gjøre mye
for å forebygge forstoppelse.
Det kan hjelpe å spise mat med mer fiber,
å drikke mer og å mosjonere mer.

Gå til legen hvis du stadig har problemet.

Hals-brann heter også bryst-brann.
Det kan være sviende smerter
øverst i magen.

Noen har en brennende følelse bak brystbenet.

Årsaken er at syre fra magesekken
kommer opp i spiserøret.
Sure oppstøt kan gi en sur smak i munnen.
Magesyren kan også gi hoste og sår hals.

For å unngå dette kan du:

• innta minst mulig sterk mat,
  fet mat, alkohol, kaffe og tobakk
• hvis du er tykk, gå ned i vekt
• ikke spise rett før sengetid
• bøye deg minst mulig framover
• bruke reseptfrie midler
  som gjør at magesyren ikke er så sur

Gå til legen hvis du bekymrer deg for plagene.

Irritabel tarm-syndrom
kan gi plager som:

• magesmerter
• oppblåsthet, mye luft i tarmen
• forstoppelse
• diaré (det vil si løs mage)

Plagene blir ofte verre av stress
og enkelte matvarer.
Noen kan også ha smerter
fra andre kroppsdeler,
stadig føle seg trøtte,
ha søvnvansker eller depresjon.

Irritabel tarm-syndrom er veldig vanlig.
Aller vanligst er det hos kvinner og unge.
Plagene kan variere over tid.

Mange opplever god bedring
med endringer av livsstil.

Når du får plager som nevnt over,
må du ta kontakt med legen din.
Det er viktig å utelukke andre årsaker
til plagene.

Se Allergier.

Mat-forgiftning gir kvalme,
oppkast, magesmerter, diaré
og noen ganger feber.

Årsaken er oftest skadelige mikro-organismer
eller giftstoffer fra mikro-organismer.

Ofte starter plagene få timer
etter at du har fått i deg
den dårlige maten eller drikken.

Vanligvis går det over i løpet av 12-24 timer.
Hvis du blir veldig syk,
må du ta kontakt med lege.

Det er vanlig at andre
som har spist det samme måltidet,
har lignende plager.

Mat-forgiftning er ikke smittsomt.

Hvis du spiser mat etter utløpsdato,
øker risikoen for matforgiftning.
Utløpsdato og best før-dato
er IKKE det samme.

Mat-intoleranse er noe annet enn mat-allergi.
Ved mat-intoleranse tåler du vanligvis
litt av den matvaren du reagerer på.

En vanlig mat-intoleranse er laktose-intoleranse.
Da reagerer du på laktose – melkesukker.
Det er ofte en medfødt plage.
Du kan kjøpe melk og liknende produkter
uten eller med lite laktose.

Du får magesmerter og diaré (løs mage)
hvis du spiser eller drikker
mye av det kroppen reagerer på.

Fastlegen kan hjelpe til
med å finne ut hva du reager på.
Det fins tester for dette.

Se Infeksjoner.