Hjerte — kar

Ved arterie-flimmer slår hjertet
ujevnt og oftest for fort.

Atrie-flimmer kommer ofte som anfall.
Men kanskje merker du ikke at du har det.
Eller du kan merke hjertebank eller
at hjertet "raser av gårde".
Du kan også føle deg svak og
at du ikke så lett kan mosjonere og trene.

I tillegg kan du få:

• brystsmerter
• svimmelhet
• kaldsvette
• tung pust

Noen besvimer.

Anfallet kan variere fra et par minutter
til flere dager.

Anfallene kommer ofte hyppigere og hyppigere.
Du kan etter hvert få atrie-flimmer
hele tiden.

Atrie-flimmer kan i verste fall gi hjerneslag.

Menn har størst risiko for atrieflimmer.
Faren for atrie-flimmer øker med alderen.
Annet som medvirker er:

• høyt blodtrykk
• hjerte-problemer som
  hjerte-krampe eller hjerte-infarkt
• diabetes
• høyt alkoholforbruk
• lungesykdommer som KOLS
• høyt stoffskifte
• fedme
• korte pustestopp når du sover
  fordi luftveiene er for trange
  (obstruktiv søvnapné)

Du må bli utredet av leger
for å finne ut hvilken behandling
du skal ha ved atrieflimmer.

Ved et hjerneslag virker plutselig ikke
deler av kroppen ordentlig.
Årsaken er at blod-forsyningen
til en del av hjernen er altfor dårlig.

Årsaken til hjerneslag er oftest
blodpropp i hjernen.

Hos noen er årsaken til hjerneslaget
en blødning i hjernen.

Nesten alle som får hjerneslag,
har problemer med å:

• prate
• smile
• løfte armene

Rask behandling på sykehus
er veldig viktig.
Et hjerneslag kan være farlig.
Noen dør av det.

Hvis plagene går tilbake i løpet av 24 timer,
heter det et drypp.
De fleste drypp varer under en time.

Faren for å få hjerneslag øker ved:

• åre-forkalkning (ateromatose)
• høyt blodtrykk
• hjertesykdom, spesielt
  hjerterytme-forstyrrelsen atrie-flimmer
• sukkersyke (diabetes)
• tidligere drypp eller hjerneslag

Typisk ved et hjerte-infarkt er
plutselige klemmende eller snørende
smerter midt i brystet.
De stråler ofte ut mot venstre arm,
hals eller underkjeve.

Du blir ofte tungpustet og kvalm.
Kaldsvetting (det vil si svetting med kald,
fuktig hud)
er også vanlig.

Medisinen nitro-glyserin
hjelper ikke mot smertene.

Noen merker ikke smerte i brystet,
bare i mage, armer eller kjeve.
Dette gjelder spesielt kvinner,
særlig yngre kvinner.

Årsaken til et hjerte-infarkt er
at en av blodårene
som ligger utenpå hjertet,
er helt tett.

Etterpå blir hjertet svakere enn tidligere.
Du kan få hjerte-svikt.

Det som gir risiko for åre-forkalkning,
gir risiko for hjerte-infarkt.
Stress og det å være mann
øker også risikoen.

Ved tegn på hjerte-infarkt
må du øyeblikkelig bli lagt inn på sykehus
og få behandling.
Ring 113 for ambulanse.

Etter et hjerte-infarkt
må du leve sunt
for å forhindre et nytt infarkt.

Hjerte-krampe er oftest klemmende bryst-smerter.
Noen merker et trykk eller
en varmefølelse over brystet.
Smertene kan stråle ut i venstre skulder
og arm og opp i under-kjeven.

Anfallene kan komme ved
fysiske anstrengelser som snømåking.
De kommer lettest i kaldt vær
eller etter et måltid.
De varer oftest under et kvarter.

Årsaken til hjertekrampe er oftest
trange pulsårer (blodårer) utenpå hjertet.
Årsaken kan også være veldig sterke følelser.

Det som øker faren for åre-forkalkning,
øker risikoen for hjerte-krampe.
Høy alder, og om du lett blir sint
hvis du er stresset,
kan også øke faren for hjerte-krampe.

Det at nære familiemedlemmer har det,
kan også øke faren for hjerte-krampe. 
Menn får typisk hjerte-krampe
tidligere enn kvinner.

Anfallene går raskere over
hvis du legger en tablett nitroglyserin under tunga.
Kanskje får du også forebyggende medisin
av legen din.

Operasjon av blodårene utenpå hjertet
er også aktuelt.

 Ring 113 ved sterke bryst-smerter,
kvalme og uvelhet.
Da kan det hende du holder på
å få et hjerte-infarkt.

Ved hjertesvikt har hjertet blitt dårligere
til å pumpe blodet rundt i kroppen.

Hjertesvikt kan være akutt (komme brått).
Den kan gå over eller bli varig (kronisk).

Årsaken til hjertesvikt kan blant annet
være hjerte-infarkt og atrie-flimmer.

Tegn på hjertesvikt kan være
at du får tung pust
når du gjør dagligdagse ting.

Noen har tung pust også
når de ikke gjør noe og spesielt
hvis de ligger flatt.

Du kan oppleve svakhet og tretthet.
Hvor bra du føler deg,
varierer fra dag til dag.
Du kan også få hovne og
oppblåste føtter, ankler og bein.

Behandlingen er medisiner og
i noen tilfeller en operasjon.

Hvis plagene dine forverrer seg brått,
må noen ringe 113 etter ambulanse.

Det gjelder hvis du har ekstra vansker
med pusten og hoster opp rosa,
skummende slim.

Da har du fått en alvorlig hjertesvikt,
et såkalt lunge-ødem.

Høyt blodtrykk heter også hyper-tensjon.
Trykket i pulsårene (en type av blodårene) er for høyt.

Faren for å få høyt blodtrykk øker
blant annet hvis du:

• har nære familie-medlemmer
  som har det (det heter å være
  arvelig disponert)
• er tykk
• ikke trener
• røyker
• drikker mye alkohol
• spiser usunt
• er mann
• lever et stressende liv
• har høyt kolesterol i blodet
• har sukkersyke (det vil si diabetes)

Graviditet og økende alder øker også
faren for å få høyt blodtrykk.

De fleste merker ikke høyt blodtrykk.
Ved veldig høyt blodtrykk kan du få:

• hodepine
• tretthet
• svimmelhet
• tendens til nese-blødninger

Høyt blodtrykk øker faren for
hjerteinfarkt, nyreskade og hjerneslag.

Forandring av levevaner er viktig i behandlingen.
Hvis ikke det er nok,
må du få blodtrykks-senkende medisin.

Åre-forkalkning heter også
ateromatose eller arterio-sklerose.

Blodårene dine blir tettere og tettere
med alderen på grunn av kolesterol.
Kolesterol er et fettstoff.
Blodårene det er snakk om,
er pulsårer som
fører blodet fra hjertet ut i kroppen.

Du få mer åre-forkalkning jo mer kolesterol
og mettet fett du spiser og drikker.

Noen har arvelig hyper-lipidemi.
De har mye høyere kolesterol
i blodet enn normalt.

Andre medvirkende årsaker til åre-forkalkning er:

• høyt blodtrykk
• sukkersyke (diabetes)
• røyking
• overvekt
• lite mosjon

Åreforkalkning kan gi deg farlige sykdommer
som hjerte-infarkt og hjerneslag.

Du kan gjøre mye selv
for å forebygge alvorlig åreforkalkning.
Det viktigste er å:

• spise og drikke sunt
• få regelmessig mosjon og trening
• slanke deg hvis du er tykk
• ikke røyke