Muskler og skjelett

Her fins informasjon om vanlige plager
og sykdommer fra muskel- og skjelett-systemet.

Hvis du lurer på om du har noe av dette,
snakk med en hjelper raskest mulig.
Hvis du trenger legehjelp,
ta kontakt med fastlegen din.

Trykk på + for å åpne informasjonen.
Trykk på – for å lukke den igjen.

Beinbrudd

Ved et beinbrudd brekker
en av kroppens knokler.
Det kan skje ved skade, vridning eller
langvarig belastning.

Det kan for eksempel være brudd i:

en arm eller en hånd
et bein, en ankel eller en fot
et ribbein
en ryggvirvel

Et beinbrudd gjør ofte veldig vondt
og gir hevelse.
Av og til ser du en feil-stilling av knokkelen.

Rett etter beinbruddet
må du holde brudd-stedet i ro.
Det er også viktig å stoppe blødninger
som har oppstått.

Legevakter og sykehus er vant til
å håndtere brudd.
Ved brudd i en stor knokkel
kan det være riktig å ringe 113.

Behandling av brudd i store knokler
er vanligvis gipsing eller operasjon.
En gips må du ha på i mange uker.
Etter operasjon eller gipsing er det viktig
å gjøre øvelser for å trene opp
den skadde kroppsdelen.

Beinskjørhet (osteoporose)

Ved beinskjørhet er beinmassen
inne i knoklene svekket.
Det gjør at du lettere brekker bein.
Men ikke alle med beinskjørhet brekker bein.

Beinskjørhet er vanligst hos kvinner.
Faren for beinskjørhet øker
med alderen etter 35 år
og ved Down syndrom.

Beinskjørhet utvikler seg vanligvis
over flere år.
Du kan få ryggsmerter og krum rygg.

Du vil oftest ikke merke noe
før du kanskje får et beinbrudd.

De bruddene som er vanligst ved beinskjørhet,
er i:

ryggvirvler
håndledd
lårhals

Det er mulig å måle bein-tettheten
ved en slags røntgen-undersøkelse.
Det er nyttig for å se om du
begynner å bli beinskjør.
Senere blir slike målinger brukt
til å følge sykdoms-utviklingen.

Meieriprodukter som melk og ost
styrker skjelettet.
Det samme gjør D-vitamin.

Mye mosjon og trening er også bra.

Det fins ulike medisiner mot beinskjørhet.

Leddgikt

Leddgikt er en varig (det vil si kronisk) sykdom
med betennelse i ledd.

I starten blir små ledd i fingre og tær
og kanskje kjeveledd angrepet.
Etter hvert kan også større ledd bli angrepet.

Blant annet lunger, øyne og blodårer
kan også få sykdommen.

Det er typisk med smerter, hevelse
og varme i leddene.
Leddene blir stive.
Beinvev og brusk blir ødelagt.
Hos noen blir leddene helt ødelagt.
Det kan vokse kuler under huden.

I starten har de fleste uklare plager.
Så får de svake leddsmerter
og morgen-stivhet i ledd.
Hos noen starter sykdommen mer brått.

God behandling kan holde sykdommen i sjakk.
Det er både medisiner, fysioterapi,
operasjoner og andre behandlinger.

Sykdommen er vanligst hos personer
i godt voksen alder og hos kvinner.
Noen barn får sykdommen.
De kan vokse den av seg
eller fortsatt ha den i voksen alder.

Slitasje-gikt

Slitasje-gikt heter også artrose.
Brusken i ledd blir gradvis slitt ned.
Den kan etter hvert forsvinne helt.

Ledd blir vonde og stive, spesielt om morgenen.
Ledd kan hovne opp og "knirke".
Muskler rundt ledd kan bli svake.

Daglige gjøremål kan bli vanskelige.

Slitasje-gikt rammer oftest:

knær
hofter
hender
ryggraden

Faren for å få artrose øker med alderen.
Sykdommen starter oftest i 45- til 50- årsalderen.
Overvekt og tidligere leddskader
øker faren for artrose.

Smertestillende og betennelses-dempende
medisiner kan lindre smertene
og gjøre det lettere å bevege deg.

Operasjon er nødvendig for noen.

Smerter i muskler og skjelett

Omtrent alle opplever smerter i muskler
og skjelett i løpet av livet.
Du får det lettere jo eldre du blir.
Ofte er du stiv i det smertefulle området.

Smerter kan skyldes plutselige (det vil si akutte) skader.
Eller de kan komme av over-belastninger.
Over-belastninger kan gi sene-betennelse,
for eksempel i en arm eller en skulder.
Legg-kramper kan gi plagsomme smerter.

Varige lidelser som gir smerter,
er for eksempel: