Helsyrker fyldig beskrevet
Denne informasjonen er ment for hjelpere og er mer detaljert enn de tilsvarende beskrivelsene i primærbrukerens seksjon.
Hvis primærbrukeren interesserer seg i detaljene i disse yrkene, er anbefalingen at han eller hun ser på disse sammen med hjelperen.
Trykk på en lenke under for å
hoppe direkte til yrket.
Du kan også bla (skrolle) nedover.
Audiograf
Audiografer hjelper mennesker
som har problemer med hørselen.
Målet er at de kan greie seg
så godt som mulig.
Audiografer gjør hørsels-tester.
Det er spesielt viktig for dem
som kanskje trenger høreapparat.
Audiografer tilpasser høreapparater sånn
at apparatet passer godt for brukeren.
De forklarer også pasienter og deres
pårørende hvordan hørselen fungerer.
Noe annet de snakker om,
er hvor viktig det er å høre best mulig.
De forklarer også betydningen av
å bruke høreapparat ved nedsatt hørsel.
Og de snakker om andre hjelpemidler
og rettigheter ved nedsatt hørsel.
Audiografer jobber ofte sammen
med øre-nese-hals-leger.
Audio-pedagog
Audio-pedagoger jobber med
mennesker med nedsatt hørsel.
De er eksperter i hvordan
mennesker lærer.
De utreder, veileder og trener dem
med hørsels-problemer.
De er eksperter i:
- språk og hvordan folk snakker
- hvordan folk gjør seg forstått
på andre måter enn å snakke
De behandler også øresus og
over-følsomhet for lyd.
Audio-pedagoger kan mye om
hjelpemidler ved nedsatt hørsel.
De kan bestille slike hjelpemidler
fra NAVs hjelpemiddel-sentraler.
Audio-pedagoger arbeider blant annet:
- i barnehager og på skoler
- på hørsels-avdelinger på sykehus
- kommunens helse- og omsorgs-tjeneste
- på sitt eget kontor
De samarbeider med audiografer og
øre-nese-hals-leger.
Ergoterapeut
En ergoterapeut jobber for at
du skal kunne delta og
være mest mulig aktiv.
Det gjelder både å mestre
vanlige aktiviteter hjemme
og der du er på dagtid.
På dagtid kan du for eksempel være:
- på skole
- på arbeidssted
- i aktivitets-senter
Ergoterapeuter jobber også
for å tilrettelegge aktiviteter
hvis du trenger det.
De kjenner godt til hjelpemidler,
også såkalt velferds-teknologi.
Velferds-teknologi er for eksempel:
- elektroniske kalendere med
påminnelser - spyl- og tørk-toaletter
- tastaturer for PC/Mac med
store knapper
En ergoterapeut kan anbefale
passende hjelpemidler for deg.
De skriver søknader om hjelpemidler
til NAVs hjelpemiddel-sentraler.
De kan tilrettelegge så du kan bruke
tekniske hjelpemidler.
Ergoterapeuter jobber blant annet:
- på sykehus
- på opptrenings-institusjoner
- i kommunens helsetjeneste
- på sykehjem
Ernærings-fysiolog
En ernærings-fysiolog er ekspert på
kosthold og helse.
Kosthold er det du spiser og drikker.
Mange sykdommer kan henge sammen
med kostholdet.
En ernærings-fysiolog kan fortelle deg
hva du helst må spise og drikke.
Noen ernærings-fysiologer utreder og
behandler tilstander og sykdommer
som henger sammen med kostholdet.
Det er for eksempel:
- hjertesykdommer
- diabetes type 2
(den vanligste sukkersyken) - overvekt og undervekt
- spise-forstyrrelser
- cøliaki (gluten-intoleranse)
- allergi og mat-intoleranser
Ernærings-fysiologer jobber på sykehus
og i helse-og omsorgs-tjenesten
i kommuner.
Det kan være på kommunens frisklivs-sentral.
Frisklivs-sentraler hjelper folk
til et sunnere kosthold
og å bevege seg mer.
Noen ernærings-fysiologer jobber
på eget kontor.
Fotterapeut
Fotterapeuter forebygger og behandler
problemer i fotens:
- hud
- negler
- skjelett
- muskler
En viktig oppgave er å finne årsaker
til problemer.
Fotterapeuter gir råd og veiledning
om riktig fottøy for hver enkelt.
De gir også behandlinger av føttene.
Det heter fotterapi.
Ved fotterapi behandler de:
- negler: klipping, filing og sliping,
inngrodde tånegler - negl- og hud-problemer,
som neglesopp, tørr hud,
fortykket hud og hudsprekker - fotvorter
Fotteraputer anbefaler ofte såler
som behandling.
De fleste jobber:
- på private fotklinikker
- i sykehjem
- på sykehus
- på eldresentre
- i kommunens hjemmetjeneste
Fysioterapeut
En fysioterapeut behandler smerte eller
nedsatt funksjon i muskler og skjelett.
Han eller hun jobber også for å hindre
at du får slike plager.
Fysioterapeuten undersøker deg godt
før en behandling starter.
Behandlingen kan være:
- øvelser og trening,
for deg selv eller i gruppe - massasje og “knekking”,
tøying, strekking og trykking - elektrisk stimulering
Ofte lager fysioterapeuten et program
for egentrening for pasienten.
Fysioterapeuten kan også gi råd om
nyttige hjelpemidler og hjelpe til
å skaffe det.
Fysioterapeuter jobber ofte:
- på sykehus
- i kommunens helsetjeneste
- på fysioterapi-sentre,
ofte kalt fysikalske institutter
Noen jobber med ride-terapi.
Helse-sykepleier
Helse-sykepleiere ble tidligere kalt helsesøstre.
Helse-sykepleiere arbeider for å ta vare på
barn og unges helse.
Det er blant annet viktig for dem å
forebygge (hindre) at sykdom utvikler seg.
Helse-sykepleiere skal:
- undersøke og vaksinere barn og unge
- veilede om helse, utvikling,
oppvekst, samliv, seksualitet og prevensjon - dra på hjemmebesøk og andre
steder der barn og unge er mye - undervise i skoleklasser
- samarbeide i ansvarsgrupper
- samarbeide med skolen om læringsmiljøet
Helse-sykepleiere har et spesielt ansvar
for å støtte barn, unge og voksne med
nedsatt funksjonsevne.
Ansvars-gruppemøter er vanlig for
mennesker med utviklingshemning.
På møtene skal deltakerne samarbeide
om gode tiltak for den det gjelder.
Helse-sykepleiere jobber vanligvis:
- på helsestasjoner for barn
- på skoler i skolehelsetjenesten
- på helsestasjoner for ungdom
- på vaksinasjons- og smittevern-kontorer
- på kontorer og i helsetjenester
for asylsøkere og flyktninger
Logoped
Logopeder hjelper personer som har
vansker med språk og tale.
Logopeder hjelper blant annet dem som:
- stammer
- snakker utydelig
- ikke kan snakke i det hele tatt
- har problemer med å lage noen
lyder, som r eller s - har problemer med stemmen
- har vansker med å svelge
- har lese- og skrivevansker
En logoped er flink til å finne ut av
årsaken til vansker med språk og tale.
Så lager han eller hun et trenings-opplegg
for den det gjelder.
Logopeden hjelper også til
med å skaffe hjelpemidler.
Det gjelder da hjelpemidler for å
snakke eller kommunisere på annen måte.
Logopeder gjør ofte øvelser med personer
som har kommunikasjons-vansker.
De kan også veilede andre som kan hjelpe.
Det kan være foreldre eller
andre støttepersoner.
Logopeder samarbeider med mange
andre fagpersoner.
Det er for eksempel i:
- barnehager
- skoler
- helsevesenet
Optiker
Optikere hjelper mennesker til å kunne
utnytte synet sitt best mulig.
De gjør synstester.
De lager brille-sedler og linse-sedler.
Sedler inneholder tall.
Tallene forklarer hvordan brillene eller
kontakt-linsene til en person skal bli laget.
Optikere gir også syns-øvelser og
gir råd og veiledning om syn.
De kan henvise til øyelege
ved mistanke om øyesykdom.
Optikere arbeider oftest:
- i optiker-butikker
- på øye-avdelinger på sykehus
- på hjelpemiddel-sentraler
Psykolog
Psykologer arbeider for at mennesker
skal ha god psykisk helse og livskvalitet.
Psykisk helse dreier seg om hvodan du:
- oppfatter deg selv og andre
- har det i hverdagen
- takler utfordringer
Psykologer snakker med pasienter.
De gjør undersøkelser og tester.
Og de gir pasienter behandling.
Ofte er behandlingen samtale-terapi.
Det kan være samtale med
1 enkelt pasient eller i en gruppe.
Psykologer behandler blant annet
depresjon og angst.
Se informasjon om depresjon og angst
under temaet Psykisk helse.
De fleste psykologer jobber:
- på sykehus
- i BUP (barne- og ungdoms-psykiatrien)
- i kommunens helsetjeneste
Noen har eget kontor.
Sykepleier
Sykepleiere skal:
- behandle sykdom, for eksempel
gi medisiner som legen har bestemt - lindre plager og ubehag for pasienter
- legge merke til hvordan pasienter
har det, og hva de trenger - lære folk å leve et liv med sykdom
- lære folk med sykdom hvordan de
best mulig skal mestre hverdagen - utføre helsekontroller
Noen er spesial-sykepleiere,
for eksempel operasjons-sykepleiere
og helse-sykepleiere.
Mange sykepleiere jobber:
- på sykehus
- på sykehjem
- i hjemmesykepleien
- i skole-helsetjenesten
- på helsestasjoner
- på legesentre
Vernepleier
Vernepleiere er helsepersonell.
De arbeider først og fremst med
mennesker med utviklingshemning.
Noen jobber med andre med
nedsatt funksjonsevne eller rusproblemer.
Vanlige arbeidsoppgaver for
en vernepleier er å:
- gi daglig omsorg og sosial støtte
- gi veiledning til å styre
hverdagen din selv og
å ta viktige valg - hjelpe deg til å fortsatt få til det
du har greid tidligere - legge til rette for egenmestring,
opplæring og trening - gi råd og veiledning til kollegaer
og samarbeidspartnere
Mange arbeider i boliger
for mennesker med utviklingshemning.
Det kan være i den daglige omsorgen
eller som ledere.
I boliger har de ofte hovedansvaret for
det som har med medisiner og
helse å gjøre.
Noen vernepleiere arbeider:
- i barnehager
- på skoler
- på tilrettelagte arbeidsplasser
- på dagaktivitets-tilbud