Vedtak og planer

Ansvars-gruppe

En ansvars-gruppe er en gruppe
for deg og dem som er
ansvarlige for å hjelpe deg.

Gruppen har møter for eksempel
2 ganger i året.
Alle i gruppen får viktig informasjon om deg.
Og de får informasjon om hva de andre
skal gjøre for deg.
Da kan de samarbeide godt.

På ansvars-gruppe-møter kan dere
for eksempel snakke om IPen din
(mer om IP lenger ned på denne siden).
Og dere kan snakke om mye annet
som gjelder deg.
Kanskje du for eksempel skal ha
en operasjon for skjev rygg.
Da er det greit at alle i gruppen
får vite om:

  • når operasjonen er planlagt
  • hva du skal være forsiktig med
    etter operasjonen
  • hvor lenge du vil være sykmeldt
  • om du skal ha fysioterapi
    etter operasjonen og hvor lenge
  • om du må ta spesielle hensyn
    til ryggen etter sykmeldingen,
    for eksempel å ikke løfte noe tungt

Det kan være lurt å ha en ansvarsgruppe.
Men kommunen har ikke plikt til
å gi deg det.

Enkelt-vedtak

 

Du må søke kommunen om
helse- og omsorgs-tjenester.
Du kan for eksempel søke om
praktisk bistand og opplæring.

Du skal få et skriftlig svar på søknaden.
Svaret heter et enkelt-vedtak.

I svaret skal det blant annet stå
hva du skal få og hvor mye du skal få
av det du har søkt om.
I vedtaket kan det da stå at du skal få
16 timer i uka med praktisk bistand
og opplæring.
Hjelpen du skal få, kan blant annet være:

  • utdeling av medisiner morgen og kveld
  • smøring av eksem
    slik fastlegen har anbefalt
  • følge til fastlegen, andre leger
    og tannhelse-klinikken din
  • lære deg å lage sunn og god middag
    3 ganger i uka
  • hjelp til å lære å vaske klær og
    å gjøre husarbeid i leiligheten din
    1 dag i uka

Det skal også stå
at du kan klage på vedtaket,
og hva fristen er.
Det gjelder også hvis du får avslag.
Avslag betyr at du ikke får
det du har søkt om, eller ikke får
så mye som du har søkt om.

Hvis du får avslag på søknaden,
skal grunnen til det stå i brevet.

Tiltaksplan

 

Du og en av dine pårørende kan være med
på å bestemme hvordan en tjeneste
skal være.
Det dere mener, skal ha stor betydning.

Det kan være bra å lage en plan for
tjenester du skal få i hjemmet ditt.
Det heter en tiltaksplan.
Der skal det blant annet stå:

  • hva du trenger hjelp til,
    for eksempel å ta medisinene dine riktig
  • mål for hjelpen du får,
    for eksempel å ta medisinene riktig
    morgen og kveld
  • tiltak, det vil si hvilken hjelp
    du skal få og
    hvordan du skal få den.
    Det kan for eksempel være at
    en hjelper skal gi deg medisinene
    til faste klokkeslett og
    se på når du tar dem.
  • hvordan noen skal notere
    om du har fått tiltaket.
    Hjelperen kan for eksempel
    krysse av på et skjema
    at du har tatt medisinen.
  • hvordan finne ut
    om du når dine mål
    med hjelpen tiltaket gir.
    Det kan for eksempel være at
    skjemaet viser at du alltid
    har tatt medisinene morgen og kveld
    i 4 uker.

IP

 

IP betyr indivuduell plan.

Kanskje får du over lang tid
flere tjenester innen helse og omsorg.
Slike tjenester kan for eksempel være:

  • fysioterapi
  • oppfølging av en synspedagog
  • praktisk bistand og opplæring
  • varig tilrettelagt arbeid

Da har du rett på en IP.
Du og dine pårørende kan være med
i arbeidet med IPen.
Det kan også de som følger deg opp
på forskjellige områder.

Måten en IP er laget på,
er omtrent som en tiltaksplan.
Men en IP dreier seg om flere tjenester
og flere mål.
Planen gjør det lettere for dine hjelpere
å samarbeide.

Delplaner i IPen din er for eksempel:

  • din behandlings-plan,
    for eksempel etter en skade
    eller en operasjon
  • din individuelle opplærings-plan,
    hvis du går på skolen
  • din handlings-plan på jobben

Koordinator

 

Flere langvarige tjenester
innen helse og omsorg kan gi deg
rett til en koordinator.
Koordinator vil ofte være en av dem
du får tjenester fra.

Din koordinator skal ha ansvaret
å lage IPen din.
Du kan takke nei til å få en IP.
Likevel skal du få tilbud om en koordinator.

En koordinator kan kalle inn til
og lede møter i ansvars-gruppen.
Koordinatoren skal hjelpe dem
som gir deg tjenester,
med å samarbeide.

Eksempel

 

Kanskje arbeidsplassen din syns
det er vanskelig hvis du skal få
en helse-tjeneste i arbeidstiden
på onsdager.
Da er dere få på jobben.
Andre må gjøre dine arbeids-oppgaver
når du er borte.
På onsdager blir det veldig hektisk
for de andre når du er borte.

Men kanskje du stadig får innkalling
til lege, tannlege og fysioterapi
på onsdager.
Du vet ikke hva du skal gjøre med det.

Koordinatoren kan forklare legen,
tannlegen og fysioterapeuten at
de ikke skal kalle deg inn på onsdager.
Eller koordinatoren kan forklare en
som jobber der du bor,
at de må hjelpe deg med å bytte time
hvis du får innkalling til en onsdag.

Startside

Seks mennesker i et møte.

Ansvars-gruppen har et møte.
De diskuterer hjelpen du får
og hva du trenger mer hjelp til.
Koordinatoren er med i møtet.
Alle vet hva som står i IPen nå.
Kanskje planen ikke dekker
alle behovene lenger.

Trykk på en knapp for å navigere:

Rett til tjenesterHelsehjelpAlderdomKommunens helseplasserStøtte der du borDu er her: Vedtak og planer
Startside